Hus & Bolig
24.10.2016
Cecilie Skog er så glad i klatring at hun bygde buldrehule hjemme på kontoret. Skog, mark og det å klatre i trær begynte hun ikke å like før hun flyttet til Oslo og fikk barn.
Bare for å ta det viktigste først - min kone lurer på om barna deres får krøller?
- Hehe det er det spørsmålet jeg faktisk får oftest. Men ja, barna våre får krøller. Det er enda litt tidlig å si hvordan det blir med han nye, men jenta mi har krøller og med det håret både Aleksander og jeg har så er det vel bare å forvente at det kommer til å gå igjen på han nyeste også.
Hvordan er det for en eventyrer som deg å leve det hverdagslige, nære livet som småbarnsmamma?
- Det er det nest mest stilte spørsmålet jeg får. Jeg trives kjempegodt med å ha fått to barn og hus og hage. Vi slutter ikke å drive med friluftsliv selv om vi har fått barn. Det første folk tenker på når de hører navnet mitt er høye topper og kalde poler. Men vi driver jo hele tiden med det nære friluftslivet, og det er lett tilgjengelig. De store ekspedisjonene er ikke noe savn. Akkurat nå virker disse toppene og polene litt fjernt.
Hvordan hadde du sett det for deg - sammenlignet med hvordan det har blitt?
- Jeg vet ikke om jeg hadde sett for meg så mye. Jeg har mange venninner som har barn og ei søster som har barn, så det er blitt som jeg trodde og forventet. Det er altoppslukende. Ettersom hun er født i desember har jeg ikke fått barnehage til Vilja, så jeg har for det meste vært i permisjon. Det som har vært overraskende er at det er så mye artigere i hverdagen enn hva jeg hadde trodd. Vi ler så mye, for det skjer så mye morsomt rundt barna. Ja, det er slitsomt, men også mye morsommere. Det har kanskje vært overraskende. Mer bekymringer, mer våken om natta, men også mer givende enn det man kan forestille seg. Man kan ikke simulere de følelsene det frembringer.
Hva står på aktivitetsmenyen for familien nå da?
- Vi har en drøm om å dra ut på seiling med båten vi har i Middelhavet. Det store problemet med den er at vi blir sjøsyke hele gjengen. Vi prøver oss på det som er, også vurderer vi hvordan det går. Vi endrer kursen hele tiden. Vi har ikke peilet oss inn på hverken det ene eller det andre for fremtiden. Det som er bra er jo at unger elsker å være ute så vi får jo muligheten til å være
Gå til mediet- Hehe det er det spørsmålet jeg faktisk får oftest. Men ja, barna våre får krøller. Det er enda litt tidlig å si hvordan det blir med han nye, men jenta mi har krøller og med det håret både Aleksander og jeg har så er det vel bare å forvente at det kommer til å gå igjen på han nyeste også.
Hvordan er det for en eventyrer som deg å leve det hverdagslige, nære livet som småbarnsmamma?
- Det er det nest mest stilte spørsmålet jeg får. Jeg trives kjempegodt med å ha fått to barn og hus og hage. Vi slutter ikke å drive med friluftsliv selv om vi har fått barn. Det første folk tenker på når de hører navnet mitt er høye topper og kalde poler. Men vi driver jo hele tiden med det nære friluftslivet, og det er lett tilgjengelig. De store ekspedisjonene er ikke noe savn. Akkurat nå virker disse toppene og polene litt fjernt.
Hvordan hadde du sett det for deg - sammenlignet med hvordan det har blitt?
- Jeg vet ikke om jeg hadde sett for meg så mye. Jeg har mange venninner som har barn og ei søster som har barn, så det er blitt som jeg trodde og forventet. Det er altoppslukende. Ettersom hun er født i desember har jeg ikke fått barnehage til Vilja, så jeg har for det meste vært i permisjon. Det som har vært overraskende er at det er så mye artigere i hverdagen enn hva jeg hadde trodd. Vi ler så mye, for det skjer så mye morsomt rundt barna. Ja, det er slitsomt, men også mye morsommere. Det har kanskje vært overraskende. Mer bekymringer, mer våken om natta, men også mer givende enn det man kan forestille seg. Man kan ikke simulere de følelsene det frembringer.
Hva står på aktivitetsmenyen for familien nå da?
- Vi har en drøm om å dra ut på seiling med båten vi har i Middelhavet. Det store problemet med den er at vi blir sjøsyke hele gjengen. Vi prøver oss på det som er, også vurderer vi hvordan det går. Vi endrer kursen hele tiden. Vi har ikke peilet oss inn på hverken det ene eller det andre for fremtiden. Det som er bra er jo at unger elsker å være ute så vi får jo muligheten til å være
