Posthornet
29.03.2023
Caroline Larsen går mot strømmen av unge som forlater Kriminalomsorgen. Blant Norges farligste menn har hun funnet sin misjon.
Caroline Larsen (34) har tålt spytt i ansiktet og trusler om vold. Ikke så ofte riktignok, kollegaer har opplevd langt verre. Bare 25 år gammel ble hun satt til å vokte noen av Norges farligste menn i Ringerike fengsel.
Jeg husker godt følelsen den gangen av å komme inn bak fengselsporten som gikk i lås bak meg. Det var litt kvelende og trangt, sier hun, rett etter mandagsvakta, sittende i en myk kafésofa på Hønefoss, en halvtimes kjøretur fra jobben denne snøtunge vårdagen.
Nei takk, ingen mat, lunsjen i fengselet var stor nok. En diskret tyggis får holde til kaffen. Siden 2019 har hun vært med i styret i NFF Ung, Fengsels- og Friomsorgsforbundets utvalg for medlemmer under 35 år.
Som aspirant var det om å gjøre å være mye ute blant de innsatte, bli kjent med hvordan de var. Mange slet psykisk. Kanskje var det greit den gangen å ikke vite for mye om bakgrunnen deres, det er kunnskap som har kommet til etter hvert. Hun har valgt å bli på vakt. Det må kreve en viss energi, en X-faktor. Det finnes et hint nordpå.
Et samfunnsansvar
Besteforeldrene hennes var fosterhjem i flere runder. To av fosterbarna ble værende, og de ble etter hvert tanta og onkelen hennes. Sånn var det i Saltstraumen i Nordland, et åpent hjem. Caroline ble vant til folk, og at folk er forskjellige. På grendeskolen havnet hun i en klasse på elleve barn hun selv og ti gutter. Mye leven, forteller hun, men det har gått bra med samtlige.
Ballasten hjemm
Les opprinnelig artikkel Jeg husker godt følelsen den gangen av å komme inn bak fengselsporten som gikk i lås bak meg. Det var litt kvelende og trangt, sier hun, rett etter mandagsvakta, sittende i en myk kafésofa på Hønefoss, en halvtimes kjøretur fra jobben denne snøtunge vårdagen.
Nei takk, ingen mat, lunsjen i fengselet var stor nok. En diskret tyggis får holde til kaffen. Siden 2019 har hun vært med i styret i NFF Ung, Fengsels- og Friomsorgsforbundets utvalg for medlemmer under 35 år.
Som aspirant var det om å gjøre å være mye ute blant de innsatte, bli kjent med hvordan de var. Mange slet psykisk. Kanskje var det greit den gangen å ikke vite for mye om bakgrunnen deres, det er kunnskap som har kommet til etter hvert. Hun har valgt å bli på vakt. Det må kreve en viss energi, en X-faktor. Det finnes et hint nordpå.
Et samfunnsansvar
Besteforeldrene hennes var fosterhjem i flere runder. To av fosterbarna ble værende, og de ble etter hvert tanta og onkelen hennes. Sånn var det i Saltstraumen i Nordland, et åpent hjem. Caroline ble vant til folk, og at folk er forskjellige. På grendeskolen havnet hun i en klasse på elleve barn hun selv og ti gutter. Mye leven, forteller hun, men det har gått bra med samtlige.
Ballasten hjemm
