Første steg
10.03.2023
Små barns ordforråd vokste raskere enn forventet i perioden med lockdown under pandemien, og skjermbruk og høytlesning påvirket ordforråd i ulik retning.
Et internasjonalt forskerteam, ledet av BabyLing og Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, har publisert en studie som undersøkte effekten av covid-19-lockdown, med stengte barnehager, på ordforrådet til 1742 barn fra 13 ulike land (Kartushina et al., 2021). Det var barn fra blant annet Norge, England, Frankrike, Tyrkia, Israel, USA og Canada med i studien. I denne artikkelen diskuterer vi funnene fra studien, og mulige konsekvenser disse funnene har for barnehagesektoren.
SPRÅK ER TILEGNET KUNNSKAP
Barn trenger erfaring med språk for å kunne beherske det selv. Vi vet fra en rekke studier at både kvantiteten og kvaliteten i språkmiljøet små barn har rundt seg, henger sammen med deres tidlige språkutvikling. For eksempel er toåringer som mottar en høyere andel språklig input, raskere på å prosessere ord og setninger (Weisleder & Fernald, 2013). 0-3-åringer som har mer variert språklig input fra sine omsorgsgivere, og som har omsorgsgivere som er mer responsive ovenfor barnets kommunikasjon, utvikler et rikere ordforråd (Anderson et al., 2021). I denne type studier er det vanligvis foreldre som informerer forskere om barnets språkferdigheter og språklige miljø. Ettersom flere og flere av de yngste barna nå går i barnehage (77 % av norske ettåringer, jf. SSB, 2021), er det derimot vanskelig å skille betydningen av miljøet i hjemmet og miljøet i barnehagen. Sannsynligvis er det slik at begge arenaer er viktige. Men er de like godt egnet for å stimulere positiv utvikling? Våren 2020 fikk vi en unik mulighet til å se på barns tidlige språkutvikling i en kontekst der vi kunne «luke vekk» effekten av nettopp barnehage og andre organiserte aktiviteter.
MÅLING AV BARNS ORDFORRÅD
For å undersøke effekten av lockdown på utviklingen av barns ordforråd fylte deltakerne i denne studien ut to spørreskjemaer: Det første ved begynnelsen av lockdown (da barnehagene i det respektive landet stengte), og det andre da lockdown var ferdig (da barnehagene åpnet igjen). I gjennomsnitt varte denne perioden litt over én måned. De to s
Gå til medietSPRÅK ER TILEGNET KUNNSKAP
Barn trenger erfaring med språk for å kunne beherske det selv. Vi vet fra en rekke studier at både kvantiteten og kvaliteten i språkmiljøet små barn har rundt seg, henger sammen med deres tidlige språkutvikling. For eksempel er toåringer som mottar en høyere andel språklig input, raskere på å prosessere ord og setninger (Weisleder & Fernald, 2013). 0-3-åringer som har mer variert språklig input fra sine omsorgsgivere, og som har omsorgsgivere som er mer responsive ovenfor barnets kommunikasjon, utvikler et rikere ordforråd (Anderson et al., 2021). I denne type studier er det vanligvis foreldre som informerer forskere om barnets språkferdigheter og språklige miljø. Ettersom flere og flere av de yngste barna nå går i barnehage (77 % av norske ettåringer, jf. SSB, 2021), er det derimot vanskelig å skille betydningen av miljøet i hjemmet og miljøet i barnehagen. Sannsynligvis er det slik at begge arenaer er viktige. Men er de like godt egnet for å stimulere positiv utvikling? Våren 2020 fikk vi en unik mulighet til å se på barns tidlige språkutvikling i en kontekst der vi kunne «luke vekk» effekten av nettopp barnehage og andre organiserte aktiviteter.
MÅLING AV BARNS ORDFORRÅD
For å undersøke effekten av lockdown på utviklingen av barns ordforråd fylte deltakerne i denne studien ut to spørreskjemaer: Det første ved begynnelsen av lockdown (da barnehagene i det respektive landet stengte), og det andre da lockdown var ferdig (da barnehagene åpnet igjen). I gjennomsnitt varte denne perioden litt over én måned. De to s
