For de fleste nostalgikere er den norske Ford-historien uløselig knyttet til importøren Eik & Hausken, som i seg selv representerer en interessant fortelling. Vi vil gjøre et streiftog gjennom denne historien, som vi presenterer i to deler.
I 1917 introduserte bilprodusenten Henry Ford (1863 - 1947) verdens første prisgunstige (750 dollar), lette og masseproduserte landbrukstraktor, med selvbærende konstruksjon. Sterkt inspirert av suksessen med T-Ford, var Ford overbevist om at dette var traktoren som virkelig ville sette fart på overgangen fra hest til traktor.
Henry Ford vokste opp som odelsgutt, og kjente landbruket fra innsiden. Som ung bygde han en damptraktor på gårdens eget verksted, tidlig på 1900-tallet eksperimenterte han med både biler og traktorer.
Fordson F hadde en 4,1 liters, 4-sylindret Hercules parafinmotor, med omtrent 20 hk. Fra 1920 ble det brukt en Ford-motor med tilsvarende ytelse. I de første årene ble traktorproduksjonen organisert under navnet Henry Ford & Son, i Dearborn, Michigan. For å holde satsinga på traktorer adskilt fra bilene, ga han dem navnet Fordson. Etter ganske kort tid var Fordson suveren markedsleder, både i USA og i resten av verden. I 1919 åpnet Henry Ford en traktorfabrikk i Cork i Irland, der farsslekta hadde sine røtter. På grunn av salgssvikt ble denne fabrikken stengt i 1922. I USA ble det produsert en halv million traktorer i løpet av de første åtte årene.
Men hva skjedde her hos oss? Under den første verdenskrigen økte interessen for traktorer, mye på grunn av krigens konsekvenser for matforsyninga. I 1918 kjøpte staten inn 230 amerikanske Mogul 12-25 (IH) for prisgunstig videresalg til norske bønder. Salget gikk uventet treigt. Dette var tunge traktorer, som ble tatt imot med en lunken holdning. Våren 1919 tok Motor Trading A/S i Oslo inn det første partiet med Fordson F. Disse ble videreforhandlet av firmaet Fro-Ga-Mo, med Carl Ulrik Wetlesen i spissen. I 1923 overtok han importen og etablerte A/S Wetlesen, som samtidig var Ford-forhandler i Oslo. Fordson-traktoren ble fra dette tidspunktet forhandlet gjennom alle landets 36 Ford-forhandlere.
Eik & Hausken MaskinforretningLandbruksmaskinforhandleren Eik & Hausken overtok Fordson-agenturet i 1928. Dette Oslo-selskapet var opprinnelig et datterselskap av Eik & Hausken i Stavanger. Gudbrandsdølen Johan Norlie (1889 - 1965), som hadde vært kontorsjef for International Harvester i Norge, ble leder av dette datterselskapet fra starten i 1918. Selskapet solgte traktormerkene Moline (Jernhesten) og Bates Steel Mule. Eik & Hausken, med traktorlegenden Christian Eik i spissen, ble slått konkurs i 1922. Norlie stablet på beina et nytt selskap, under samme navn, og sikret seg dessuten de tidligere agenturene. Christian Eik etablerte Eikmaskin i Stavanger. Begge valgte å kutte ut traktorsalg over en lengre periode.
I løpet av introduksjonsåret 1919 ble det solgt 27 Fordson-er, som økte til 77 i 1920. I resten av mellomkrigstida varierte salget mye, fra elleve i 1922 til 353 i 1937. I perioder hadde Fordson nesten hele markedet. Gjennomsnittlig markedsandel nådde omtrent 75 prosent. I et svakt år som 1932, ble det solgt 48 Fordson-er og kun fem traktorer av andre merker. At Fordson-andelen ble svekket i de siste årene før 2. verdenskrig, skyldtes at konkurransen fra andre importører var blitt mye hardere, sammenliknet med tida før 1935. I 1938 nådde totalmarkedet sitt høyeste i mellomkrigstida, med 664 traktorer. Fordson lå
