Fysioterapeuter kan spille en sentral rolle i samfunnets møte med eldrebølgen, men da må ansvarlige myndigheter få opp øynene for oss. For at det skal skje, må det synliggjøres hvordan en satsning på flere fysioterapeuter i kommunene kan gagne samfunnet økonomisk.
Sammen beveger vi samfunnet. Dette er Norsk Fysioterapeutforbunds nye visjon. For at dette fine budskapet virkelig skal komme til sin rett, må det legges bedre til rette for utnyttelse av fysioterapeuters kompetanse i kommunehelsetjenesten. Slik det er nå, er det for mange pasienter per fysioterapeut. Fysioterapeuter har enormt mye å bidra med når det gjelder rehabilitering og forebygging av sykdom og skade, nettopp gjennom bevegelse. Men det holder ikke med bevegelse én gang i uka, og det holder ikke med brannslukking som går på bekostning av forebygging.
Flere fysioterapistillinger
Annet helsepersonell kan også trene med pasienter, og fysioterapeuter kan lage treningsprogrammer og gi opplæring. Problemet er at i realiteten har pleiepersonale i kommunen sjelden tid til å legge inn slike tiltak i en presset hverdag. Sykepleiere er allerede overarbeidet, i tillegg til at de har store rekrutteringsutfordringer. Fysioterapeuter er lettere å rekruttere, fordi det er flere fysioterapeuter enn det er offentlige stillinger. Dette bør utnyttes på en mye bedre måte enn det gjøres i dag. Med få fysioterapistillinger risikerer vi mange fysioterapeuter som er overkvalifiserte for sine jobber, og det er lite kompensasjon å spore for lang erfaring eller relevant videreutdanning. Dette fører til høy turnover og dårlig utnyttelse av ressurser og kompetanse, noe som til syvende og sist går ut over pasientene.
Dette kunne ført til et stort løft i helsen og livskvaliteten til den eldre befolkningen. Dersom man tenker bittelitt framover, vil det også kunne være svært økonomisk lønnsomt for samfunnet.
Vi må snakke mer om forebygging
Helsevesenet står i brann, slik det har gjort i flere tiår. Flammene blusser stadig opp i media: hjerteskjærende historier om sårbarere mennesker som ikke har fått medisiner, mat eller stell. Det skulle bare mangle at disse sakene skaper overskrifter. Det burde dog kunne forventes mer nyanserte vinklinger fra politikere og ledere når de skal presentere sine forslag til løsninge
