- Jeg fikk beskjed om å dra hjem og ta en Paracet. Det hjalp ingen verdens ting. Jeg var 13 år - det er litt skamfullt, og da tror jeg på det legen sier, sier hun.
Over tid innså hun at legen tok feil. Dette var noe langt mer smertefullt og alvorlig.
- Jeg skjønte jo etter hvert at det ikke var mensen, for da venninner fortalte at de hadde uka si, tenkte jeg bare «Herregud, du sitter oppreist og forteller dette. Hva er det jeg har da?»
Ble stamgjest på sykehus
Hva som faktisk feilet henne, skulle det fortsatt ta mange år før noen fant ut. Imens måtte hun holde ut. Mange dager var det så ille at hun ikke kom seg ut av sengen.
- Jeg har hatt så vondt at jeg ikke har greid å puste. Og jeg har vært redd og trodd at nå dør jeg. Det har hendt at jeg har besvimt av smertene. Du kan forestille deg hvordan det var i alle de årene før jeg visste hva det var, sier hun.
{s2}
Skyhøyt fravær. Fester hun måtte avlyse. Smertene spiste opp store deler av ungdomstiden.
- Jeg hadde vondt før mensen, under mensen og etter mensen. Da er det ikke så mange flere uker i løpet av en måned. Som betyr at jeg hadde det vondt så å si hele jævla tida, minnes hun.
Under smertetoppene ble det så ille at foreldrene måtte ringe etter ambulanse eller kjøre henne til legevakten. Derfra kunne hun bli sendt videre til sykehus, hvor hun fikk hun smertelindring. Da hun greide å svelge smertestillende tabletter uten å kaste opp, ble hun sendt hjem. Det skjedde mellom ti til 15 ganger, antar hun.
{s3}
Da en venninne tok af
