Det har blitt mye teknologi med melkerobot, skraperobot og helautomatisert fôringsanlegg. Men jeg mener det er viktig at en landbruksskole er oppdatert på det teknologiske. Elevene skal hit for å lære, sier driftsleder i melkefjøset på Mære landbruksskole, Arnulv Vestrum.
Han står og ser utover fôrbrettet på det nye melkefjøset på Mære, som var innflyttingsklart 9. mai i år. Fjøset har 55 årskyr, en melkekvote på 405 tonn og er et resultat av en prosess som ble påbegynt for to og ett halvt år siden. Da innkalte landbruksskolen til åpent idémyldringsmøte for sitt nye kufjøs, med melkebønder, elever og ansatte fra skolen og representanter fra I-mek-leverandørene. For det er ikke like rett fram når en fylkeskommune bygger nytt fjøs, som når en gårdbruker gjør det.
- Etter møtet ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av folk fra Nord universitetet, Norsk Landbruksrådgiving (NLR), Tine, Norges Bondelag og folk fra skolen, som fikk mandat fra Mære til å tegne og utforme fjøset, forklarer Vestrum.
KORT TRANSPORT INN OG UTByggeleder ble Vegar Brenne, som er byggrådgiver i NLR. Første utfordring var å finne ut hvor fjøset skulle ligge. Det gamle kufjøset på Mære ligger på selve campusen, men langt unna både beiter og grasarealer.
- Det var vel en tre-fire plasser oppe til vurdering, og valget falt på et område som kalles Flygane, rett nedenfor Mære kirke. Det var viktig med nærhet til arealene på Mære, slik at det blir kort transport av grovfôr og gjødsel. I tillegg fikk vi til selvfall fra fjøset og ned til gjødsellagunen, forklarer byggeleder Brenne fra NLR.
Men nærheten til den gamle kirka på Mære var ikke helt uproblematisk. Det medførte blant annet at Riksan


































































































