Ergoterapeut og universitetslektor Vegard Horne ved bachelorprogrammet i ergoterapi, UiT har i to nylige debattinnlegg i Fysioterapeuten uttalt seg kritisk til bruk av ståstativ som tiltak og intervensjon for barn og unge med funksjonsnedsettelse (1,2). Horne hevder at ståstativets eksistens ikke kan legitimeres og må opphøre som behandlingstiltak. Etter Hornes tilsvar til undertegnedes innlegg publisert 10 januar (3), er det behov for imøtegåelse.
Ord og makt
Makt i språk kan være vanskelig å oppdage. Tekst, ord og språk er ladet, gir assosiasjoner og trigger følelser. Horne refererer til Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 i rundskriv 15/2015 fra Helsedirektoratet, og viser til at Helsedirektoratet definerer ståstativ som et «mekanisk tvangsmiddel» (4). Fra et etisk perspektiv er det både vanskelig og ubehagelig å argumentere for opprettholdelse av en intervensjon som settes i en slik ramme. MEN Helsedirektoratet nyanserer, faktisk ikke mer enn
