I etterkant av debattinnlegget «Ståstativ og vaterbarn» (1) fra 01.01.23 har det kommet tilbakemeldinger som tilsier at temaet engasjerer. Fundamentalkritikk bør ha den virkningen. Jeg ønsker derfor å takke Nina Kløve for at debattinnlegget oppmuntret henne til å skrive tilsvaret «Tiltak og intervensjon- til besvær i en evidensbasert praksis?» publisert 05.01.23 (2). Samtidig håper jeg at flere deltar i debatten fremover. I dette tilsvaret skal jeg komme med mer informasjon for å nyansere debatten. Samtidig stiller jeg flere spørsmål for ytterligere refleksjon.
Ståstativets eksistens
Når man skal drøfte om, eller hvordan ståstativ i fremtiden skal anvendes - så er det faktisk dets eksistens vi debatterer. Kløve beriker debatten ved å vise til mer forskning. Ironisk nok bekrefter forskningen en uvisshet og tvetydighet omkring dominerende påstander omkring ståstativets påståtte effekter. Er det ikke interessant at det selv etter mange tiårs anvendelse fortsatt er uvisshet om ståstativet faktisk fungere
