Fagpressenytt

Hva kan barn vinne på å få bevege seg over røtter, hoppe fra stein til stein over bekken og få ligge på magen i en søledam og slurpe i seg sølevann? Å få muligheten til å plukke opp en liten stein og gi den til den som de akkurat da har lyst til å fortelle «Jeg liker deg»? Det skal jeg svare på i denne artikkelen.

UTFORDRER HELE BARNET
Treets greiner svaier under vekten av det klatrende barnet. Lover ikke at de holder. Barnet føler seg fram, kan kjenne barkens overflate, noen steder glatt, andre steder ru, tynne greiner som er for svake til å holde fast i, tykke greiner som er for tykke til å få tak rundt, der - endelig, en grein til å holde godt rundt. Barnet beveger seg oppover, utover og nedover ut fra sine evner. Når foten settes prøvende på en grein, og greinen ikke gir foten støtte, da vurderer barnet naturlig risikoen - om greinen er til å stole på eller ikke.
I møte med fallende løv og krokete røtter blir hele barnet utfordret. Føtter, knær, armer, fingre, hode - hele kroppen tenker, sanser, beveger seg og opplever (Bagøien, 2003). Naturen er et sted som spiller på alle barnets sanser. Fyller barnet med undring over hvordan mauren kan bære så mye når den er så liten, stillheten når snøen daler ned, den sitrende følelsen etter å ha landet med begge beina på andre siden av bekken, kalde tær i støvlene en grå høstdag. Hender som sakte kjennes som deres egne igjen etter å ha varmet seg ved bålet.

FINNER LØSNINGER OG RO
I naturen blir barnet fylt med ulike opplevelseskvaliteter, og gjennom sin måte å oppleve natur på, gjennom å tillegge planter og dyreliv, forbindes barnet med verden. Og gjennom sin tenkende kropp og sin