Fysioterapeuten
02.11.2022
Steffen Torp, fysioterapeut og professor, Forskningsgruppe for helsefremmende arbeid i nærmiljø, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Universitet i Sørøst-Norge. Steffen.Torp@usn.no Britt Carlsen, fysioterapeut og spesialist i onkologisk fysioterapi, Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo.
Onkologiske fysioterapeuter føler seg tilsidesatt og lite prioritert. Kan det skyldes at de har et for snevert faglig perspektiv?
Vi tror onkologisk fysioterapi vil ha en bedre framtid dersom onkologiske fysioterapeuter, Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og myndigheter satser mer på arbeidsrehabilitering av kreftpasienter enn det som gjøres i dag.
Manglende satsning på onkologisk fysioterapi
For en stund siden kunne vi lese i Fysioterapeuten at Aline Voetelink Flølo (1) og Maja Dille Thorkildsen (2), henholdsvis leder av NFFs Faggruppe for onkologi og lymfologi og leder av fagkomitè for videreutdanning i onkologisk fysioterapi, er bekymret for at faggruppen for onkologisk fysioterapi kan dø ut pga. manglende prioritering av, og rekruttering til, dette viktige fagfeltet. Faggruppen ønsker seg en egen videreutdanning eller at det etableres en egen fordypning i onkologisk fysioterapi i masterstudier. Samtidig ønsker NFF at man i større grad skal satse på folkehelse, habilitering og rehabilitering generelt. Vi synes både videreutdanning/master i onkologisk fysioterapi og satsning på folkehelse og rehabilitering er aldeles strålende, men vi undrer oss hvorfor det i NFFs retningslinjer for arbeid med kreft (3) ikke nevnes at fysioterapeuter har en rolle i å hjelpe kreftoverlevere tilbake i jobb. Vi tror dette skyldes «silotenkning» i fysioterapifaget, at man er for klinisk orientert og at man ikke i stor nok grad gjør fysioterapien relevant for folks hverdagsliv.
Seineffekter av kreft og kreftbehandling
Det bor mer enn 260.000 mennesker i Norge som har overlevd eller lever med en kreftdiagnose. Omtrent 70 prosent av alle som får kreft lever etter fem år, og andelen som overlever øker stadig pga. bedre screening og mer effektiv behandling. Dessverre er det slik at de som overlever kreft får flere og mer alvorlige seineffekter av behandlingen enn tidligere. Eksempler på vanlige seineffekter er smerter, muskel-skjelettplager, lymfødem, osteoporose, fatigue, depresjon, angst og redusert kognitiv funksjon. Blant personer som overlever kreft er det en del som opplever en positiv endring i måten en møter utfordringer på, og at en aksepterer livet slik det er (4). Dette benevnes ofte som posttraumatisk vekst. Det er sannsynlig at en slik vekst henger sammen med en vellykket håndtering av de utfordringer kreften og kreftbehandlingen gir.
Kreft og arbeid
Nesten halvparten av de som får en kreftdiagnose er i arbeidsdyktig alder (18-67 år). Kombinert med de fakta at flere overlever kreften og at sysselsatte står lenger i jobb enn tidligere, vil vi i norsk arbeidsliv se en økning av arbeidstakere som har problemer med å komme tilbake i arbeid etter avsluttet kreftbehandling. I tillegg vil mange stå i jobb til tross for fysiske, psykiske og kognitive plager som følge av kreft og kreftbehandling.
Internasjonale studier viser at 60-92 prosent av tidligere sysselsatte kreftoverlevere er sysselsatt også etter endt behandling (5). Tallene spriker fra studie til studie på grunn av ulike diagnoser,
Gå til medietVi tror onkologisk fysioterapi vil ha en bedre framtid dersom onkologiske fysioterapeuter, Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og myndigheter satser mer på arbeidsrehabilitering av kreftpasienter enn det som gjøres i dag.
Manglende satsning på onkologisk fysioterapi
For en stund siden kunne vi lese i Fysioterapeuten at Aline Voetelink Flølo (1) og Maja Dille Thorkildsen (2), henholdsvis leder av NFFs Faggruppe for onkologi og lymfologi og leder av fagkomitè for videreutdanning i onkologisk fysioterapi, er bekymret for at faggruppen for onkologisk fysioterapi kan dø ut pga. manglende prioritering av, og rekruttering til, dette viktige fagfeltet. Faggruppen ønsker seg en egen videreutdanning eller at det etableres en egen fordypning i onkologisk fysioterapi i masterstudier. Samtidig ønsker NFF at man i større grad skal satse på folkehelse, habilitering og rehabilitering generelt. Vi synes både videreutdanning/master i onkologisk fysioterapi og satsning på folkehelse og rehabilitering er aldeles strålende, men vi undrer oss hvorfor det i NFFs retningslinjer for arbeid med kreft (3) ikke nevnes at fysioterapeuter har en rolle i å hjelpe kreftoverlevere tilbake i jobb. Vi tror dette skyldes «silotenkning» i fysioterapifaget, at man er for klinisk orientert og at man ikke i stor nok grad gjør fysioterapien relevant for folks hverdagsliv.
Seineffekter av kreft og kreftbehandling
Det bor mer enn 260.000 mennesker i Norge som har overlevd eller lever med en kreftdiagnose. Omtrent 70 prosent av alle som får kreft lever etter fem år, og andelen som overlever øker stadig pga. bedre screening og mer effektiv behandling. Dessverre er det slik at de som overlever kreft får flere og mer alvorlige seineffekter av behandlingen enn tidligere. Eksempler på vanlige seineffekter er smerter, muskel-skjelettplager, lymfødem, osteoporose, fatigue, depresjon, angst og redusert kognitiv funksjon. Blant personer som overlever kreft er det en del som opplever en positiv endring i måten en møter utfordringer på, og at en aksepterer livet slik det er (4). Dette benevnes ofte som posttraumatisk vekst. Det er sannsynlig at en slik vekst henger sammen med en vellykket håndtering av de utfordringer kreften og kreftbehandlingen gir.
Kreft og arbeid
Nesten halvparten av de som får en kreftdiagnose er i arbeidsdyktig alder (18-67 år). Kombinert med de fakta at flere overlever kreften og at sysselsatte står lenger i jobb enn tidligere, vil vi i norsk arbeidsliv se en økning av arbeidstakere som har problemer med å komme tilbake i arbeid etter avsluttet kreftbehandling. I tillegg vil mange stå i jobb til tross for fysiske, psykiske og kognitive plager som følge av kreft og kreftbehandling.
Internasjonale studier viser at 60-92 prosent av tidligere sysselsatte kreftoverlevere er sysselsatt også etter endt behandling (5). Tallene spriker fra studie til studie på grunn av ulike diagnoser,
