Fysioterapeuten
02.11.2022
Sammensatte lidelser
Hver dag blir mennesker lagt inn på norske sykehus på grunn av langvarige og sammensatte plager. Etter undersøkelser sendes mange hjem med beskjeden «det feiler deg ingenting». Heldigvis var det ikke kreft eller en annen fryktet diagnose. Kanskje det bare er muskulært? Eller psykisk? Men pasientene blir ikke friskere. De kommer tilbake til fastlegen, fortsetter kanskje med sykemelding, sendes videre i helsesystemet, og ender ofte nok en gang opp med «ingen funn». Denne diskrepansen mellom pasientenes opplevelse av egen situasjon og de svarene, eller mangel på svar, fra spesialisthelsetjenesten er vanskelig å forstå og akseptere for de det gjelder. Hvordan kan «ingenting» være så belastende, utmattende og smertefullt at enkelte tror de er i ferd med å dø?
Langvarige og sammensatte helseplager uten klare patofysiologiske forandringer, kjennetegnes av at flere deler av kroppen er affisert samtidig og at symptomene overskrider anatomiske, nevrologiske og systemiske grenser. Sammensatte lidelser viser seg å være signifikant korrelerende med vonde og vanskelige livserfaringer, og med negative barndomserfaringer spesielt (1). De vanligste plagene er muskel- og skjelettplager, mage- og tarmplager, tretthet, svimmelhet og lette stemningsforandringer (2). Denne pasientgruppen utgjør majoriteten av langtidssykemeldte og uføretrygdede i Norge de senere årene (3). Forekomsten er gradvis økende, og pasientgruppen utgjør en stor utfordring for både folkehelsen og samfunnsøkonomien (2, 4). Statistikk fra NAV viser at muskel-/skjelettlidelser og psykiske lidelser var de største årsakene til tapte dagsverk på grunn av legemeldt sykefravær i 4. kvartal 2021. Andre uspesifiserte lidelser kommer i tillegg (5) Under disse diagnosegruppene befinner det seg mange pasienter som har sammensatte lidelser.
I et biomedisinsk forankret helsevesen, er det i hovedsak de patologiske årsakene til sykdom og plager som gis oppmerksomhet. Mennesket betraktes som summen av sine fysiske enkeltdeler. Disse enkelte delene undersøkes hver for seg, før funnene samles og kategoriseres under helsevesenets etablerte klassifikasjoner.totalsituasjon, subjektive opplevelser, erfaringer og følelser vektlegges, eller ses i sammenheng i tilstrekkelig grad derfor ofte opp med symptom-diagnoser som beskriver tilstanden, men som ikke gir et tilfredsstillende svar på hvorfor pasientene har det som de har det. Uten en klar diagnose vil de ikke ha en naturlig plass innen helsevesenets rammer, og vil derfor heller ikke få tilfredsstillende behandling for sine komplekse problemstillinger.
Dersom plagene vedvarer, vil pasientene fortsette å søke helsehjelp. Sannsynligvis med samme utfall. Dermed er en langvarig runddans i gang, i et system hvor disse pasientene egentlig ikke passer inn.
Pasienterfaringer
Bakgrunnen for dette essayet er to masteroppgaver ved OsloMet, fra 2021 (6, 7), som baserer seg på kvalitative intervjuer med åtte tidligere pasienter som alle hadde blitt innlagt, akutt og subakutt, på ulike somatiske avdelinger ved et norsk sykehus. De var blitt innlagt for bl.a. mistanke om hjerneslag, revmatisk lidelse, irritabel tarm syndrom, senebetennelse i armene, cøliaki og psoriasis. Grundige undersøkelser med objektive og reliable tester og medisinske intervensjoner var gjennomført, uten at det hadde ført til noen endring i deres helsetilstand utover at prøvene kunne avkrefte alvorlig sykdom. Det var blitt konkludert med "ingen funn", eller enkeltdiagnoser som ikke kunne forklare pasientenes totale symptombilde. Under sykehusoppholdet ble pasientene henvist til psykomotorisk fysioterapi (PMF). De fikk behandling i løpet av og i etterkant av oppholdet. Intervjuene ble utført av en psykomotorisk fysioterapeut, som ikke var involvert i de aktuelle behandlingsprosessene. I det følgende vil vi presentere noen av erfaringene til våre informanter.
«Det var så vondt, du blir redd, du vet ikke hvem du er og tenker at nå stopper livet».
Informantene beskriver at de i lengre tid før sykehusinnleggelsen hadde hatt omfattende smerter og plager, som hodepine, svimmelhet, kvalme, øresus, nedsatt kraft, følt seg utslitt og energiløs, n
Gå til medietLangvarige og sammensatte helseplager uten klare patofysiologiske forandringer, kjennetegnes av at flere deler av kroppen er affisert samtidig og at symptomene overskrider anatomiske, nevrologiske og systemiske grenser. Sammensatte lidelser viser seg å være signifikant korrelerende med vonde og vanskelige livserfaringer, og med negative barndomserfaringer spesielt (1). De vanligste plagene er muskel- og skjelettplager, mage- og tarmplager, tretthet, svimmelhet og lette stemningsforandringer (2). Denne pasientgruppen utgjør majoriteten av langtidssykemeldte og uføretrygdede i Norge de senere årene (3). Forekomsten er gradvis økende, og pasientgruppen utgjør en stor utfordring for både folkehelsen og samfunnsøkonomien (2, 4). Statistikk fra NAV viser at muskel-/skjelettlidelser og psykiske lidelser var de største årsakene til tapte dagsverk på grunn av legemeldt sykefravær i 4. kvartal 2021. Andre uspesifiserte lidelser kommer i tillegg (5) Under disse diagnosegruppene befinner det seg mange pasienter som har sammensatte lidelser.
I et biomedisinsk forankret helsevesen, er det i hovedsak de patologiske årsakene til sykdom og plager som gis oppmerksomhet. Mennesket betraktes som summen av sine fysiske enkeltdeler. Disse enkelte delene undersøkes hver for seg, før funnene samles og kategoriseres under helsevesenets etablerte klassifikasjoner.totalsituasjon, subjektive opplevelser, erfaringer og følelser vektlegges, eller ses i sammenheng i tilstrekkelig grad derfor ofte opp med symptom-diagnoser som beskriver tilstanden, men som ikke gir et tilfredsstillende svar på hvorfor pasientene har det som de har det. Uten en klar diagnose vil de ikke ha en naturlig plass innen helsevesenets rammer, og vil derfor heller ikke få tilfredsstillende behandling for sine komplekse problemstillinger.
Dersom plagene vedvarer, vil pasientene fortsette å søke helsehjelp. Sannsynligvis med samme utfall. Dermed er en langvarig runddans i gang, i et system hvor disse pasientene egentlig ikke passer inn.
Pasienterfaringer
Bakgrunnen for dette essayet er to masteroppgaver ved OsloMet, fra 2021 (6, 7), som baserer seg på kvalitative intervjuer med åtte tidligere pasienter som alle hadde blitt innlagt, akutt og subakutt, på ulike somatiske avdelinger ved et norsk sykehus. De var blitt innlagt for bl.a. mistanke om hjerneslag, revmatisk lidelse, irritabel tarm syndrom, senebetennelse i armene, cøliaki og psoriasis. Grundige undersøkelser med objektive og reliable tester og medisinske intervensjoner var gjennomført, uten at det hadde ført til noen endring i deres helsetilstand utover at prøvene kunne avkrefte alvorlig sykdom. Det var blitt konkludert med "ingen funn", eller enkeltdiagnoser som ikke kunne forklare pasientenes totale symptombilde. Under sykehusoppholdet ble pasientene henvist til psykomotorisk fysioterapi (PMF). De fikk behandling i løpet av og i etterkant av oppholdet. Intervjuene ble utført av en psykomotorisk fysioterapeut, som ikke var involvert i de aktuelle behandlingsprosessene. I det følgende vil vi presentere noen av erfaringene til våre informanter.
«Det var så vondt, du blir redd, du vet ikke hvem du er og tenker at nå stopper livet».
Informantene beskriver at de i lengre tid før sykehusinnleggelsen hadde hatt omfattende smerter og plager, som hodepine, svimmelhet, kvalme, øresus, nedsatt kraft, følt seg utslitt og energiløs, n
