Diabetes
21.06.2022
Hva som kan skje med foreldre når ungdom med diabetes type 1 skal flytte hjemmefra.
Mye skjer når en ungdom med diabetes skal flytte hjemmefra for å studere, jobbe, eller etablere seg et annet sted. Også for foreldrene.
Foreldre som får barn med diabetes type 1, beskriver ofte, nesten uansett barnets alder på diagnosetidspunkt, at en av de første og største bekymringstankene som dukker opp, nest etter tanken på russetiden, er nettopp dette: Hvordan skal det gå når han eller hun skal flytte hjemmefra?
Og det er fullt ut til å forstå. Diabetes type 1 er en sykdom som krever omfattende reguleringsferdigheter, planlegging og årvåkenhet. Balansen mellom for høyt og for lavt blodsukker kan kjennes hårfin. Og ansvaret kan kjennes stort og tyngende for foreldrene.
Og likevel, ungdom og unge voksne må forlate sine foreldre, også når de har diabetes. En sentral utviklingsoppgave innenfor ungdomspsykologien er nettopp å klare å koble seg av foreldrene; bryte det sterke båndet som tilknytningen har skapt; for å klare å forlate. Det å forlate er nødvendig for på sikt å kunne etablere seg med egen partner og muliggjøre det å få egne barn; som jo er nødvendig for å bringe menneskeheten videre. Når dette arbeidet er sluttført (bryte tilknytningen for å klare å forlate), vil mange koble seg på tilknytningen igjen, og igjen etablere en følelsesmessig tett og nær relasjon til foreldrene.
Ungdomshjernen utvikler seg over tid, og de fremre delene av hjernen modnes sist, ofte ikke før i 25 årsalderen. I de fremre delene av hjernen finnes de strukturer som gjør oss best mulig i st
Gå til medietForeldre som får barn med diabetes type 1, beskriver ofte, nesten uansett barnets alder på diagnosetidspunkt, at en av de første og største bekymringstankene som dukker opp, nest etter tanken på russetiden, er nettopp dette: Hvordan skal det gå når han eller hun skal flytte hjemmefra?
Og det er fullt ut til å forstå. Diabetes type 1 er en sykdom som krever omfattende reguleringsferdigheter, planlegging og årvåkenhet. Balansen mellom for høyt og for lavt blodsukker kan kjennes hårfin. Og ansvaret kan kjennes stort og tyngende for foreldrene.
Og likevel, ungdom og unge voksne må forlate sine foreldre, også når de har diabetes. En sentral utviklingsoppgave innenfor ungdomspsykologien er nettopp å klare å koble seg av foreldrene; bryte det sterke båndet som tilknytningen har skapt; for å klare å forlate. Det å forlate er nødvendig for på sikt å kunne etablere seg med egen partner og muliggjøre det å få egne barn; som jo er nødvendig for å bringe menneskeheten videre. Når dette arbeidet er sluttført (bryte tilknytningen for å klare å forlate), vil mange koble seg på tilknytningen igjen, og igjen etablere en følelsesmessig tett og nær relasjon til foreldrene.
Ungdomshjernen utvikler seg over tid, og de fremre delene av hjernen modnes sist, ofte ikke før i 25 årsalderen. I de fremre delene av hjernen finnes de strukturer som gjør oss best mulig i st
