Fagpressenytt

PSYKOLOGERS FAGETIKK BYGGER på to grunnleggende premisser som skal gjennomsyre alt psykologfaglig arbeid. For det første gjelder fagetikken i all virksomhet hvor en bekjenner seg som psykolog. For det andre er fagetikkens kjerneverdi å ivareta individets rettigheter og verdighet (Etiske prinsipper for nordiske psykologer - EPNP). Teksten i EPNP skal bidra til å skjerpe psykologens etiske aktsomhet på de særlige utfordringene som følger av psykologens rolle.
I Psykologtidsskriftets mainummer stiller Anne-Kari Torgalsbøen spørsmålet: «Hvor ble fagetikken av?» Det refererer til Peder Kjøs sitt arbeid i TV-serien «Jeg mot meg». Kjøs kommenterer hennes spørsmål i samme nummer. Torgalsbøens tekst og Kjøs' kommentar åpner en betimelig diskusjon om ansvaret psykologer har når de bidrar til at personers private erfaringer blir brukt til allmenn opplysning og underholdning: til «infotainment». En mediasjanger med uklare grenseganger hvor det er opp til seeren om det er til informasjon og bekreftende støtte, eller om det er underholdning og «kikking». Det er bare synd at det i dette tilfellet måtte en sosiologisk studie til - «Someone should have looked after us» (Thorbjørnsrud & Blehr Lånkan, 2022) - for å påvise at det kan reises svært relevante fagetiske spørsmål rundt ansvarligheten ved den type psykologfaglig deltakelse som det var i den TV-serien. Derfor må diskusjonen i etterkant av denne studien ha et videre perspektiv på det ansvaret som våre snakke- og skrivevillige kollegaer har som «infotainere» i dagens mediebilde. All anerkjennelse for dem som påtar seg slike oppgaver, men som psykolog gjelder fagetikken fullt ut. Nettopp fordi deres virksomhet også presenterer hva psykologfaget står for, så er det også en kollegial