Hold Pusten
14.02.2022
Det er 25 år siden mammografiscreeningen begynte i Norge, og en som har jobbet og jobber iherdig for å at vi skal ha en god ordning, er Mammografiprogrammets leder, Solveig Hofvind.
- Jeg ønsker å bidra i arbeidet med å redusere dødeligheten av brystkreft, sier Hofvind til Hold Pusten når vi spør henne hva som gjør at hun klarer å holde motoren i gang hele tiden.
- Og så er jeg veldig opptatt av at radiografenes rolle på screening er utrolig viktig, fortsetter hun.
- For 97 prosent av kvinnene som går til screening ser kun radiografene, og jobben de gjør påvirker om kvinnene kommer tilbake til screening og om kreft blir funnet.
I dag dør 600 kvinner av brystkreft i Norge i året. Da brystkreftscreeningen startet i 1996, var det det 800 kvinner som døde av sykdommen årlig.
- Vi må få redusert dette antallet til under 200, sier hun.
- Vi kan gjøre en forskjell
Hofvind forteller videre at hun har vært engasjert i brystkreftscreeningen helt fra starten.
- Jeg jobbet som radiograf ved Ahus da det i 1995 ble vedtatt at det skulle gjøres en pilot med mammografiscreening i fire fylker, forteller hun.
Ett av dem var daværende Akershus. - Men ved Sentralsykehuset i Akershus, SiA, som det het den gangen, hadde vi ikke mammograf, og jeg var veldig aktiv i en aksjonsgruppe som samlet inn penger til å skaffe dette.
Allerede under radiografistudiet, som hun ble ferdig med i 1986, var hun interessert i mammografi.
- Jeg syntes at radiografene hadde en veldig viktig rolle i den daglige kvalitetskontrollen når det gjelder mammografi, og jeg opplevde at det var et spesielt ansvar med tanke på bildekvaliteten, fortsetter hun.
- Vi måtte tegne kurver, justere temperaturen og få kontrast i bildene.
I tillegg til at hun likte den tekniske biten, trekker hun fram at brystkreft ble noe sårt og nært for henne.
- Kvinner som kom til mammografi, lurte på om de hadde brystkreft, og jeg hadde kolleger ved Ahus som fikk sykdommen, forteller hun.
Og hun påpeker at det var en påkjenning å se at noen oppdaget en kul i brystet som ble diagnostisert som kreft, og deretter behandling og begravelser.
- Jeg kom veldig tett på disse damene, og det ble så viktig for meg å ta gode bilder, sier hun og presiserer:
- Hvis jeg tok gode bilder, så kunne jeg gi radiologene en god mulighet til å stille riktig diagnose, og hvis jeg tok bildene på en god måte, så slapp kvinnene å ha vondt og å ta unødvendige bilder. Det ble så tydelig for meg at vi radiografer kan gjøre en forskjell.
Veibryter
Før mammografiscreeningen ble innført i Norge, var det en oppblomstring av private ins
Gå til mediet- Og så er jeg veldig opptatt av at radiografenes rolle på screening er utrolig viktig, fortsetter hun.
- For 97 prosent av kvinnene som går til screening ser kun radiografene, og jobben de gjør påvirker om kvinnene kommer tilbake til screening og om kreft blir funnet.
I dag dør 600 kvinner av brystkreft i Norge i året. Da brystkreftscreeningen startet i 1996, var det det 800 kvinner som døde av sykdommen årlig.
- Vi må få redusert dette antallet til under 200, sier hun.
- Vi kan gjøre en forskjell
Hofvind forteller videre at hun har vært engasjert i brystkreftscreeningen helt fra starten.
- Jeg jobbet som radiograf ved Ahus da det i 1995 ble vedtatt at det skulle gjøres en pilot med mammografiscreening i fire fylker, forteller hun.
Ett av dem var daværende Akershus. - Men ved Sentralsykehuset i Akershus, SiA, som det het den gangen, hadde vi ikke mammograf, og jeg var veldig aktiv i en aksjonsgruppe som samlet inn penger til å skaffe dette.
Allerede under radiografistudiet, som hun ble ferdig med i 1986, var hun interessert i mammografi.
- Jeg syntes at radiografene hadde en veldig viktig rolle i den daglige kvalitetskontrollen når det gjelder mammografi, og jeg opplevde at det var et spesielt ansvar med tanke på bildekvaliteten, fortsetter hun.
- Vi måtte tegne kurver, justere temperaturen og få kontrast i bildene.
I tillegg til at hun likte den tekniske biten, trekker hun fram at brystkreft ble noe sårt og nært for henne.
- Kvinner som kom til mammografi, lurte på om de hadde brystkreft, og jeg hadde kolleger ved Ahus som fikk sykdommen, forteller hun.
Og hun påpeker at det var en påkjenning å se at noen oppdaget en kul i brystet som ble diagnostisert som kreft, og deretter behandling og begravelser.
- Jeg kom veldig tett på disse damene, og det ble så viktig for meg å ta gode bilder, sier hun og presiserer:
- Hvis jeg tok gode bilder, så kunne jeg gi radiologene en god mulighet til å stille riktig diagnose, og hvis jeg tok bildene på en god måte, så slapp kvinnene å ha vondt og å ta unødvendige bilder. Det ble så tydelig for meg at vi radiografer kan gjøre en forskjell.
Veibryter
Før mammografiscreeningen ble innført i Norge, var det en oppblomstring av private ins
