NJF-magasinet
23.02.2022
To år med pandemi har kastet om på hverdagen - både på jobb, på studiestedet og hjemme. For noen har den også gitt en sluttdato for selve livet.
- Jeg hadde tidligtoget fra Oslo til Trondheim den morgenen Norge stengte ned. Da sto jeg på plattformen på Oslo S halv åtte om morgenen. Vanligvis kryr det av folk på den tiden. Men det var ikke en person å se. Det var utrolig rart.
Ingri Ruud, konduktør i SJ Norge, forteller om morgenen som skulle bli starten på en lang pandemi. Det så hun ikke for seg den gang.
- Hva tenkte du da?
- Jeg tenkte at det kom til å gå over i løpet av noen uker. Kanskje en måned. Og så tok jeg fram mobilen og sendte en snap av et folketomt Oslo S.
Usikkerhet og irritasjon
Ruud ler - både av fotograferingen og sine egne tanker. For noen uker er blitt til år. To kjedelige år, både på jobb og privat. I løpet av de årene har hun blitt permittert, fått korona, byttet arbeidsgiver og kjent på usikkerhet, irritasjon og kjedsomhet.
- Vi var jo usikre på hva vi sto overfor i begynnelsen. Da det begynte å spre seg smitte i Europa, var det mange som reiste med toget. Og vi hadde ikke noe smittevernutstyr. Vi fraktet mange av dem som kom hjem til Norge fra ferie. Jeg vil tro noen av oss som jobbet på toget, var redde for å bli smittet, sier Ruud.
For selv om det var mange som ble alvorlig syke, var det ikke alle som tok viruset like alvorlig.
- Det var litt provoserende. Det var reisende som kom fra ferie på steder hvor det var mye smitte. Likevel tok de ikke hensyn til oss, men droppet både munnbind og å holde avstand. Da var det ikke like fint å være på jobb, sier Ruud.
Sosialt savn
Men det skulle ikke gå lang tid før trengselen på toget var borte. Da Norge stengte ned, var det god plass. Veldig god plass.
- Det har vært veldig kjedelig. En av tingene jeg liker med jobben er det sosiale. Både med kollegaer og de reisende. Jeg liker å snakke med passasjerene. Nå ser de ikke om jeg smiler en gang. Jeg har for eksempel reist med Rørosbanen med kun én passasjer. Det er stusslig, sier Ruud.
Roser verneombudene
Og midt oppe i pandemien har hun skiftet arbeidsgiver. Noen måneder etter at Norge stengte ned, i juni 2020, tok SJ Norge over trafikken på Dovrebanen, Nordlandsbanen, Trønderbanen og Rørosbanen. Ruud konstaterer at det har vært spesielt både for bedriften og de ansatte. For istedenfor fulle sommertog, var det stille kupeer.
- SJ hadde lagt inn et anbud på bakgrunn av et normalt år. Og det ble ikke akkurat sånn, kan man si.
Dovrebanen om sommeren er vanligvis stappfulle tog, interrailere med ståplasser og fulle kafévogner. Ruud fastslår at sommeren 2020 var alt annet enn det.
Det gjorde det krevende både for SJ og de ansatte. Ruud roser verneombudene for den jobben de har gjort.
- Vi har hatt veldig gode verneombud. Vi har jo vært utsatt for smitte, men de har stilt krav til bedriften både om smittevern og tilrettelegging. Og så synes jeg SJ har fulgt opp. Det har sikkert vært gått noen runder for å bli hørt. Men det har ikke vært lett for SJ heller, sier Ruud.
Permittering
Selv har hun kun vært permittert i to uker mens Vy kjørte strekningene. Hun er glad for at hun og kollegaene slapp så billig unna.
- Vi fikk beskjed om at det ikke kom til å vare lenge. Det var jo likevel et lite sjokk for mange.
For ingen hadde sett for seg
Les opprinnelig artikkelIngri Ruud, konduktør i SJ Norge, forteller om morgenen som skulle bli starten på en lang pandemi. Det så hun ikke for seg den gang.
- Hva tenkte du da?
- Jeg tenkte at det kom til å gå over i løpet av noen uker. Kanskje en måned. Og så tok jeg fram mobilen og sendte en snap av et folketomt Oslo S.
Usikkerhet og irritasjon
Ruud ler - både av fotograferingen og sine egne tanker. For noen uker er blitt til år. To kjedelige år, både på jobb og privat. I løpet av de årene har hun blitt permittert, fått korona, byttet arbeidsgiver og kjent på usikkerhet, irritasjon og kjedsomhet.
- Vi var jo usikre på hva vi sto overfor i begynnelsen. Da det begynte å spre seg smitte i Europa, var det mange som reiste med toget. Og vi hadde ikke noe smittevernutstyr. Vi fraktet mange av dem som kom hjem til Norge fra ferie. Jeg vil tro noen av oss som jobbet på toget, var redde for å bli smittet, sier Ruud.
For selv om det var mange som ble alvorlig syke, var det ikke alle som tok viruset like alvorlig.
- Det var litt provoserende. Det var reisende som kom fra ferie på steder hvor det var mye smitte. Likevel tok de ikke hensyn til oss, men droppet både munnbind og å holde avstand. Da var det ikke like fint å være på jobb, sier Ruud.
Sosialt savn
Men det skulle ikke gå lang tid før trengselen på toget var borte. Da Norge stengte ned, var det god plass. Veldig god plass.
- Det har vært veldig kjedelig. En av tingene jeg liker med jobben er det sosiale. Både med kollegaer og de reisende. Jeg liker å snakke med passasjerene. Nå ser de ikke om jeg smiler en gang. Jeg har for eksempel reist med Rørosbanen med kun én passasjer. Det er stusslig, sier Ruud.
Roser verneombudene
Og midt oppe i pandemien har hun skiftet arbeidsgiver. Noen måneder etter at Norge stengte ned, i juni 2020, tok SJ Norge over trafikken på Dovrebanen, Nordlandsbanen, Trønderbanen og Rørosbanen. Ruud konstaterer at det har vært spesielt både for bedriften og de ansatte. For istedenfor fulle sommertog, var det stille kupeer.
- SJ hadde lagt inn et anbud på bakgrunn av et normalt år. Og det ble ikke akkurat sånn, kan man si.
Dovrebanen om sommeren er vanligvis stappfulle tog, interrailere med ståplasser og fulle kafévogner. Ruud fastslår at sommeren 2020 var alt annet enn det.
Det gjorde det krevende både for SJ og de ansatte. Ruud roser verneombudene for den jobben de har gjort.
- Vi har hatt veldig gode verneombud. Vi har jo vært utsatt for smitte, men de har stilt krav til bedriften både om smittevern og tilrettelegging. Og så synes jeg SJ har fulgt opp. Det har sikkert vært gått noen runder for å bli hørt. Men det har ikke vært lett for SJ heller, sier Ruud.
Permittering
Selv har hun kun vært permittert i to uker mens Vy kjørte strekningene. Hun er glad for at hun og kollegaene slapp så billig unna.
- Vi fikk beskjed om at det ikke kom til å vare lenge. Det var jo likevel et lite sjokk for mange.
For ingen hadde sett for seg


































































































