Arkitektnytt
21.01.2022
Mellom glassplater i en bakgård på Frogner, innrammet av sedertre, ligger fremtidsmaterialet aerogel og isolerer nærmest uten å ta plass.
Dette er historien om en gelékonkurranse mellom to fysikere på 1930-tallet, et forsøk på å samle stjernestøv i verdensrommet og et supermateriale, som foreløpig er for dyrt til å ta i bruk for alvor.
Glassplatene på Frogner i Oslo tilhører Mariahuset, tegnet av arkitekt Bodil Reinhardsen, som nylig mottok Oslo arkitekturforenings arkitekturpris. Blant annet på grunn av begrenset tomteplass, valgte arkitekten opake glassplater med aerogel-isolering. Platene bygger svært lite, slik at det blir mest mulig rom i bygget, som huser verksteder og en mindre bolig.
Aerogel er også kjent under navnet blårøyk og omtales som det stoffet i verden som har lavest kjent massetetthet, men hva er det med aerogel som gjør det så superisolerende? For å finne svaret fant vi en kjemiker.
- Aerogel er
Gå til medietGlassplatene på Frogner i Oslo tilhører Mariahuset, tegnet av arkitekt Bodil Reinhardsen, som nylig mottok Oslo arkitekturforenings arkitekturpris. Blant annet på grunn av begrenset tomteplass, valgte arkitekten opake glassplater med aerogel-isolering. Platene bygger svært lite, slik at det blir mest mulig rom i bygget, som huser verksteder og en mindre bolig.
Aerogel er også kjent under navnet blårøyk og omtales som det stoffet i verden som har lavest kjent massetetthet, men hva er det med aerogel som gjør det så superisolerende? For å finne svaret fant vi en kjemiker.
- Aerogel er
