Hold Pusten
29.11.2021
YASMINA HABBACHI1, LINDA JAHA1, NOURA HAMED1, SEMANUR TEKTAS1 , CAROLINE HANTHO2, SOLVEIG HOFVIND3 1Tredjeårsstudenter ved OsloMet, 2021, 2Brystradiograf, Akershus universitetssykehus, 3Radiograf og professor, Kreftregisteret
Innledning
Stadig flere kvinner opererer inn brystimplantater i vestlige land, inkludert Norge, hvor det er en av de hyppigste kosmetiske inngrepene som blir utført (1, 2). I år 2000 anslo Statens helsetilsyn at antall kvinner som hadde brystimplantater, var i underkant av 50 000 (3). En nylig
Artikkelen er bacheloroppgaven til Habbachi, Jaha, Hamed og Tektas. Hantho har lagt til rette og hjulpet til med bildetaking og tolking av dataene, mens Hofvind har veiledet studentene
medie-omtale tyder på at slike inngrep har økt ytterligere under covid-19-pandemien (4).
En norsk studie har vist at risikoen for å utvikle brystkreft ikke er høyere hos kvinner med brystimplantater sammenlignet med kvinner uten brystimplantater, men at svulstene som oppdages hos disse kvinnene, ofte er større og mer avanserte (5). Dette bekreftes i en samlestudie som viste 26% høyere risiko for å få diagnostisert brystkreft på et senere stadium blant kvinner med versus uten brystimplantater. Studien viste også 38% høyere risiko for å dø av sykdommen blant de med brystimplantater (6). Deteksjon i et senere stadium i sykdomsforløpet kan blant annet skyldes at brystimplantatet skygger for deler av brystvevet og svulsten på mammogrammene. I tillegg kan utilstrekkelig kompresjonskraft føre til begrenset fremstilling av kjertelvevet (6). Figur 1 viser mammogrammer av komprimerte bryster med implantater.
Radiografer kan oppleve mammografiundersøkelser av kvinner med brystimplantater som noe utfordrende, og de kan bli engstelige for å skade implantatet. I tillegg er det en risiko for å ikke oppnå optimal fremstilling av kjertelvevet. Slike undersøkelser kan også være tidkrevende (5).
Ved standard mammografiundersøkelse tas det to projeksjoner av hvert bryst, to frontbilder (cranio-caudal-strålegang, CC) og to skråbilder (mediolateral-oblique-strålegang, MLO) (8). Ved brystimplantater benyttes ofte Eklunds teknikk (9, s.62). Det innebærer åtte bilder, fire hvor brystimplantatet komprimeres og fire hvor brystimplantatet dyttes bak mot brystveggen slik at kjertelvevet foran implantatet komprimeres (figur 2) (8).
Kompresjon bidrar til at kjertelvevet fordeles over en større overflate for å redusere sjansen for overlappende kjertelvev, bevegelsesuskarphet, spredt stråling og strå
Gå til medietStadig flere kvinner opererer inn brystimplantater i vestlige land, inkludert Norge, hvor det er en av de hyppigste kosmetiske inngrepene som blir utført (1, 2). I år 2000 anslo Statens helsetilsyn at antall kvinner som hadde brystimplantater, var i underkant av 50 000 (3). En nylig
Artikkelen er bacheloroppgaven til Habbachi, Jaha, Hamed og Tektas. Hantho har lagt til rette og hjulpet til med bildetaking og tolking av dataene, mens Hofvind har veiledet studentene
medie-omtale tyder på at slike inngrep har økt ytterligere under covid-19-pandemien (4).
En norsk studie har vist at risikoen for å utvikle brystkreft ikke er høyere hos kvinner med brystimplantater sammenlignet med kvinner uten brystimplantater, men at svulstene som oppdages hos disse kvinnene, ofte er større og mer avanserte (5). Dette bekreftes i en samlestudie som viste 26% høyere risiko for å få diagnostisert brystkreft på et senere stadium blant kvinner med versus uten brystimplantater. Studien viste også 38% høyere risiko for å dø av sykdommen blant de med brystimplantater (6). Deteksjon i et senere stadium i sykdomsforløpet kan blant annet skyldes at brystimplantatet skygger for deler av brystvevet og svulsten på mammogrammene. I tillegg kan utilstrekkelig kompresjonskraft føre til begrenset fremstilling av kjertelvevet (6). Figur 1 viser mammogrammer av komprimerte bryster med implantater.
Radiografer kan oppleve mammografiundersøkelser av kvinner med brystimplantater som noe utfordrende, og de kan bli engstelige for å skade implantatet. I tillegg er det en risiko for å ikke oppnå optimal fremstilling av kjertelvevet. Slike undersøkelser kan også være tidkrevende (5).
Ved standard mammografiundersøkelse tas det to projeksjoner av hvert bryst, to frontbilder (cranio-caudal-strålegang, CC) og to skråbilder (mediolateral-oblique-strålegang, MLO) (8). Ved brystimplantater benyttes ofte Eklunds teknikk (9, s.62). Det innebærer åtte bilder, fire hvor brystimplantatet komprimeres og fire hvor brystimplantatet dyttes bak mot brystveggen slik at kjertelvevet foran implantatet komprimeres (figur 2) (8).
Kompresjon bidrar til at kjertelvevet fordeles over en større overflate for å redusere sjansen for overlappende kjertelvev, bevegelsesuskarphet, spredt stråling og strå
