Tidsskrift for norsk psykologforening
02.11.2021
Ny opplæringslov bør gi den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) et tydeligere psykososialt mandat og innføre krav om at det skal være psykologer i tjenesten.
DE SISTE TIÅRENE har psykologer gradvis blitt færre i den pedagogisk-psykologiske tjenesten. Noen steder har tjenesten utviklet seg bort fra å jobbe med elever og barnehagebarns psykososiale miljø. I stedet har snevre spesialpedagogiske problemstillinger og sakkyndige vurderinger fått dominere. Forslag til ny opplæringslov, som nå er til høring, er en ypperlig mulighet til å påpeke viktigheten av å snu denne trenden. Men hvorfor bør vi gjøre det?
FOLKEHELSEPERSPEKTIVET
Folkehelseperspektivet peker på at helse ikke er noe som skapes i helsetjenestene. I stedet bygges helsen opp - eller brytes ned - der folk lever livet sitt: i skoler, barnehager, familier og på fritidsarenaene. Hvis vi skal styrke folkehelsen, blir dermed disse arenaene de viktigste å intervenere på. I ny opplæringslov bør PPT få et tydeligere mandat til å ivareta psykisk folkehelse. Dette kan knyttes til livsmestring som tverrfaglig tema på skolen. Der PPT har klart å opprettholde en bredere arbeidsprofil, er det også PPT som har best kom
Gå til medietFOLKEHELSEPERSPEKTIVET
Folkehelseperspektivet peker på at helse ikke er noe som skapes i helsetjenestene. I stedet bygges helsen opp - eller brytes ned - der folk lever livet sitt: i skoler, barnehager, familier og på fritidsarenaene. Hvis vi skal styrke folkehelsen, blir dermed disse arenaene de viktigste å intervenere på. I ny opplæringslov bør PPT få et tydeligere mandat til å ivareta psykisk folkehelse. Dette kan knyttes til livsmestring som tverrfaglig tema på skolen. Der PPT har klart å opprettholde en bredere arbeidsprofil, er det også PPT som har best kom
