Apetina produseres av meierigiganten Arla, i fjor ble det solgt rundt 2100 tonn ost av denne typen i Norge.
Totalt ble det importert 2841 tonn feta- og salatoster i fjor. Ettersom utvalget av norsk fetaost i dagligvare er begrenset til en og annen lokalprodusert variant, kan fetaostvanene våre i stor grad måles i mengden import. Og den stiger.
Første halvår i år var det en importvekst på 17 prosent på varegruppen sammenlignet med i fjor, og i 2020 var det en økning på 13 prosent sammenlignet med 2019.
Kan ikke kalles feta
For ordens skyld, det meste av fetaost vi kjøper i Norge heter kun fetaost på folkemunne. I 2002 fikk produktnavnet Feta gresk beskyttet opprinnelsesbetegnelse av Europakommisjonen, det vil si at det kun er fetaost som er produsert i Hellas man kan kalle fetaost. Et mye brukt navn på produktet i Norge er derfor salatost.
Heller ikke Apetina kan kalles fetaost, ettersom den er produsert på dansk melk i Danmark. Men det har ikke hindret dem i å få et solid fotfeste i det norske markedet, hvor de har vært til stede i over 20 år.
- Vi har hatt fokus på produktkvalitet fra første stund, og i dag har vi et bredt sortiment av produkter. Både i olje med ulike kryddersmaker og helt naturell, forteller Åse Andersson som er pressesjef hos Arla.
Ber folk fråtse i grønt
Hun tror det er flere grunner til at de har lyktes så godt i det norske markedet.
- Vi har emballasjeløsninger tilpasset både single og storfamilien. Videre er vårt slagord Fråts i grønt med Apetina, og vi ser Apetina er en katalysator for å spise mer grønt. Dette tror vi bidrar til at kategorien vokser sammen med vår posisjon, sier Andersson.
Det er imidlertid ikke slik at Tine har sittet på gjerdet i 20 år og sett på at Apetina vokser seg større og større. I 2005 lanserte de for eksempel Tine KYBOS, en salatost som kom i seks smaksvarianter.
- Tine har hatt flere lanseringer av salatost, men vi
