Fagpressenytt

Foruten pandemi har elektriske sparkehjul vært den store landeplagen det siste året. Nærmest enhver samtale kan ende opp med oppgitte sukk, strenge ord eller overdreven entusiasme over tohjulingenes inntreden i norske bygater.
Samtidig sitter det noen og betrakter det hele litt fra avstand. Noen som tenker de litt lengre tankene. De ser potensialet i de nye fremkomstmidlene, og mener mikromobiliteten kan endre hvordan vi planlegger norske byer og kollektivløsninger.
- Jeg er absolutt en stor fan av det elektriske løpehjulet. Plusser du på de elektriske syklene, som er spesielt populære her i Bergen, får du et helt nytt perspektiv på byutvikling, sier Nancy Jøssang, daglig leder og partner i Opus.

SPARKESYKKEL OG SJØBUSS
For Jøssang og Opus, et firma som beskriver seg selv som «en toneangivende by- og stedsutvikler på Vestlandet», sees den nye mikromobiliteten sammen med prosjektet «den blå bybane» i Bergen. Her er målet å bruke Byfjorden i Bergen til økt persontrafikk, på mindre, elektriske sjøbusser. Disse skal gå like ofte som bybanen og ha plass til rundt 20 passasjerer - gjerne med egen plass for sykler, løpehjul og vogner. Hvor havnene til en slik blå bybane skal være, blir helt klart påvirket av de nye løpehjulene, forklarer hun.
- Kollektivpassasjerer får en helt ny rekkevidde til holdeplasser på land og ved vann. Dette vil derfor endre planlegging av all ny kollektivtrafikk. Bydeler kan planlegges for mange flere mennesker - fordi man ikke trenger å bygge ut veinettet for økt bilbruk. At man kan få til økt byvekst og ønsket transformasjon til sentrumsformål og bymessig bebyggelse u