Fagpressenytt

De 635 meterne rundt det store utea tivitetsfeltet like nedenfor der jeg bor, kan noen ganger være nok, andre ganger ikke, noen ganger absolutt ikke. De er så godt som paddeflate, med god grus å gå på hele veien, riktignok med ett unntak: Når det har regnet mye eller den siste standhaftige snøen og isen er på vei bort, blir det ene hjørnet til en forvokst utgave av de sølepyttene vi gjerne hoppet i som små. Da er valget i stedet dyvått gress på innsiden av svingen.
Kanskje er det tilfeldig at tre runder blir ganske nøyaktig to kilometer, selv med den våte snarveien, kanskje ikke. Kanskje kan lokale idrettslaget eller kommunen svare på det. Men det gjør det i hvert fall lettere å sette opp et «dagens mål» de gangene poenget er å bruke kroppen mer enn å «bare lufte hodet