En dør lukkes opp på kortveggen i robotfjøset på Nordeng gård. Ut kommer Sverre Nordengen, ulastelig antrukket i kjeledress og fjøsstøvler. Han peker på døra, der en plakat viser at her er det smittesluse for besøkende. Ved siden av står mobiltelefonnummeret til Sverre og kona Vivian.
Tine-veterinær Guro Sveberg går inn, tar av seg yttertøyet og henger det på en knagg. Skoene blir stående på flisene, mens veterinæren står på trerista som skiller ren og uren sone. Eller kjent og ukjent sone, som hun liker å kalle det.
- At vi kommer fra uren sone, og går inn i fjøset som er ren sone, kan skape litt forvirring. Derfor pleier jeg si at besøket går fra ukjent sone utenfor fjøset, til kjent sone inne i fjøset, forteller hun.
ENKEL SMITTESLUSESveberg tar et av fjøsets støvelpar som er beregnet for besøkende, og setter det ved siden av trerista før hun trår oppi. Så vasker hun hendene grundig, før hun er klar til å gå inn i fjøset, med så liten risiko for å bære med seg smitte som det er rimelig å forvente at alle skal gjøre, når de går inn i et kufjøs.
Det vel 900 kvadratmeter store fjøset fra 2010 har ingen eksklusiv, påkostet smittesluse. Fordelen er at det ble tegnet og bygget en egen inngang for besøkende da fjøset var nytt, i motsetning til eksisterende fjøs som kanskje har måttet bygge smittesluse der det egentlig ikke er ideelt. Guro Sveberg har jobbet mye med smittevern og mener at det er viktigere å lage praktiske smittesluser som fungerer, enn å bygge kostbare smittesluser etter alle kunstens regler, men som ikke blir brukt i praksis.
- Man trenger ikke å bruke veldig mye penger for å få en smittesluse som fungerer bra. Det viktigste er at man gjør noe, sier hun.
TRE MÅTER Å LAGE SMITTESLUSE PÅVeterinæren deler gjerne inn smittesluser inn i tre nivåer. Det laveste nivået kan være å markere kjent og ukjent sone med en strek på gulvet. Klær og fottøy skiftes når man krysser streken. Smitteslusa i fjøset på Nordenga kan være eksempel på en mellomløsning, med en trerist man kan stå på med nøytrale klær mens man tar på seg fjøsets klær og fottøy, eller at sonene for eksempel er skilt med en krakk. Det viktige er at kjent og ukjent tøy og sko
