Fagpressenytt

Paret kom flyttende tilbake til Aasmunds hjemgård og tok over drifta i 2001. Begge er utdannet på Ås, han innenfor økonomi og hun matviten­skap. I tillegg har Ingrid toppet utdannelsen med klinisk ernæringsfysiologi. Alt dette kommer godt med når de skal selge sammalt byggmel og byggryn fra egen åker.

De første årene etter hjemkomsten drev de melkeproduksjonen videre, og all dyrka marka ble brukt til gras.

- Men ingen av oss hadde lyst til å drive med den type produksjon, sier de.

I 2007 bestemte de seg for å slutte med husdyr, og valget stod mellom å leie ut jorda eller drive den selv.

- Vi ville gjerne ha kontroll på arealene våre og utnytte dem til noe selv, sier Aasmund.

Paret fortsatte å dyrke gras for salg, men lysten til å prøve seg på noe annet, gjorde at de tente på ideen om å dyrke korn. Valget falt av naturlige årsaker på bygg. Gården ligger 500 meter over havet, og bygg er den kornsorten som er minst var for temperaturer og setter minst krav til veksttid. Likevel er de avhengige av å få kornet i jorda før 17. mai, for at sesongen skal bli lang nok til at det er modent i midten av september. I sitt tiende år med bygg har de fortsatt ikke vært plaget av frost som har gjort skade. Det kalde Østerdals-klimaet har også noen fordeler.

- Smittepresset er lite. Dessuten er den fine siltjorda vi har, god mot kornet, forteller de.

I oppstarten lå avlingene på rundt 500 kilo per dekar, men nå ligger de på cirka 400. Aasmund tror det skyldes at næringstilgangen i jorda var spesielt god i begynnelsen, etter grasdyrkinga. Det høstes bygg på 110 dekar, og fram til 2011 leverte de alt til kornmottak på vanlig vis. Men Ingrid syntes det var forsmedelig å sende all den gode råvaren rett i det store sluket.

- Jeg tenkte at når vi har korn, så kan vi vel lage mel, sier hun smilende.

Hun prøvde seg på flere ulike møller, men fikk ikke napp, før hun en sommerdag for fem år