Fagpressenytt

Rødhyll, Sambucus racemosa, er en av skogbrukets verste fiender, og stedvis en mye større trussel i plantefeltene enn snutebiller og alt annet til sammen. Når skogen hogges og lv et kommer til, er det nesten uvirkelig å se hvor fort rødhyllen skyter opp og kveler granplantene.
Allerede andre året står de store buskene med klaser av røde bær. Frøene spres med fugler og kan holde seg i live i skogbunnen i flere tiår. Skogduene spiser dem gjerne og derfor var kraftgatene effektive spredeområder innover i skogene.
- Rødhyll er en importert hageplante som først spredte seg til jordkantene hvor de røde bærklasene lyste opp. Ingen ante noen umiddelbar fare, men rødhyllen snek seg fort innover i skogen og når skogeieren innså at noe måtte gjøres, var det ofte for sent, sier prosjektleder hos Skogkurs, Bjørn Einar Rakstang. Sammen med tre erfarne kursinstruktører, lager han nå et kurs om hvordan skogeierne skal bekjempe rødhyllen.
- På bare få år har Viken, Innlandet, Trøndelag og Vestfold og Telemark sett at det ikke nytter å tro at rødhyllen kan bekjempes som løvskog, sier han. Stedvis kan jo også løvtrær som bjørk være plagsom, men med to omganger ungskogpleie pluss normal viltbeiting, så holdes løvtrærne såpass i sjakk at granplantene får «hodet over vannet». Men vi ser nå at med rødhyll må vi gå hardere til verks, sier Rakstang.
ENORM VEKST
Kursinstruktør i Aktivt Skogbruk, Ivan Elvelund fra Ringsaker skar ned en årsgammel rød