Diabetes
23.03.2021
Det fins like mange måter å leve med diabetes som det fins mennesker med diabetes. Personlighet kan forklare hvorfor.
Vi kjenner dem alle sammen. Én som alltid kommer for sent, en annen som aldri glemmer en bursdag. Én som prøver alt som er nytt, en annen som vil at ting skal være akkurat slik de alltid har vært. Vi har venninnen som snakker høyt, ler mye og kjører fort. Og vi har vennen som er lugn og lavmælt og lunter rolig gjennom livet. Sånn er de, sier vi. Det er deres personlighet.
Mennesker med diabetes er like forskjellige som alle andre. Noen glemmer utstyr og går glipp av legeavtaler, andre har alt på stell. Noen mister nattesøvnen over alt sykdommen kan føre med seg, andre ofrer senskader knapt en tanke.
? For mennesker som lever med kronisk sykdom, er noen personlighetstrekk mer gunstige enn andre, sier førsteamanuensis Eva Langvik ved Institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim.
En sterk tendens til bekymring hjelper lite, mens høy grad av planmessighet er en klar fordel (se sidesak). Du har et godt utgangspunkt for å håndtere en kronisk sykdom - og livsvansker forøvrig - hvis du tåler stress, er åpen og tillitsfull mot andre mennesker, og har et sosialt nettverk. Tilsvarende blir en vanskelig situasjon enda mer utfordrende hvis du reagerer negativt på stress, isolerer deg og ikke klarer å be andre om hjelp.
HVA FORMER PERSONLIGHETEN?
Mange har brukt mye tid og energi på å forklare hva personlighet er - og hva som former den. I antikken trodde man at menneskets kropp inneholdt fire typer væsker: blod (sanguis), slim (phlegma), gul galle (xanthe chole) og sort galle (melaine chole).
Hippokrates (460-377 f.Kr.), legekunstens far, mente sammensetningen av kroppsvæsker bestemte en persons temperament og sårbarhet for sykdom. De som hadde overvekt av blod - de sangvinske - var livlige, mens de flegmatiske (slim) var langsomme. De som var preget av gul galle - de koleriske - var oppfarende, mens de som var preget av sort galle (melaine chole - derav melankoli) var svartsynte.
? I dag vet vi at personligheten formes cirka 50/50 av gener og livserfaring. Det skjer en vesentlig personlighetsutvikling opp mot 25 års alder. Deretter er pers
Gå til medietMennesker med diabetes er like forskjellige som alle andre. Noen glemmer utstyr og går glipp av legeavtaler, andre har alt på stell. Noen mister nattesøvnen over alt sykdommen kan føre med seg, andre ofrer senskader knapt en tanke.
? For mennesker som lever med kronisk sykdom, er noen personlighetstrekk mer gunstige enn andre, sier førsteamanuensis Eva Langvik ved Institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim.
En sterk tendens til bekymring hjelper lite, mens høy grad av planmessighet er en klar fordel (se sidesak). Du har et godt utgangspunkt for å håndtere en kronisk sykdom - og livsvansker forøvrig - hvis du tåler stress, er åpen og tillitsfull mot andre mennesker, og har et sosialt nettverk. Tilsvarende blir en vanskelig situasjon enda mer utfordrende hvis du reagerer negativt på stress, isolerer deg og ikke klarer å be andre om hjelp.
HVA FORMER PERSONLIGHETEN?
Mange har brukt mye tid og energi på å forklare hva personlighet er - og hva som former den. I antikken trodde man at menneskets kropp inneholdt fire typer væsker: blod (sanguis), slim (phlegma), gul galle (xanthe chole) og sort galle (melaine chole).
Hippokrates (460-377 f.Kr.), legekunstens far, mente sammensetningen av kroppsvæsker bestemte en persons temperament og sårbarhet for sykdom. De som hadde overvekt av blod - de sangvinske - var livlige, mens de flegmatiske (slim) var langsomme. De som var preget av gul galle - de koleriske - var oppfarende, mens de som var preget av sort galle (melaine chole - derav melankoli) var svartsynte.
? I dag vet vi at personligheten formes cirka 50/50 av gener og livserfaring. Det skjer en vesentlig personlighetsutvikling opp mot 25 års alder. Deretter er pers
