Mens kameratene hans ofte prater om traktor og maskiner, er Aleksander mer interessert i å prate ku.
- Jeg er ihuga charolais-entusiast, smiler han. I dag driver han både sin egen og farens besetning, som til sammen består av rundt 60 mordyr.
STORT I UTMARKAGården Langset ligger mellom fjell og fjord på ei slette litt nord for Nesna. Med utsikt mot Lovund og Træna er det uten tvil vakre omgivelser. Og ikke bare er det vakkert, utmarka her har mye godt beite som ammekyrne kan gjøre seg nytte av. Det har blitt lagt ned en betydelig innsats og en god del SMIL-midler for å få beitene i den standen de er i dag.
- Før var områdene vi i dag bruker som beite, bare villniss, men vi har brukt både tid og penger på å gjøre det om fra kratt til åpent kulturlandskap, forteller Aleksander.
Mange ser kanskje for seg den hvite, franske kua som en typisk intensiv rase, med raskt voksende avkom som krever mye kraftfôr. Aleksander er opptatt av at dyra skal ta til seg så mye fôr som mulig ute på beite, og roser charolaisdyrene for deres evne til å ete mer enn bare gras.
- De spiser gjerne av busker og kratt også, sier han.
UTNYTTER NORSKE RESSURSERFlokken slipper som regel ut i mai, og dyra går ute til september. Til tross for at mordyra gjerne veier mellom 800 og 1 000 kilo, er de gode til å ta seg fram over nordlandske myrer og småknauser.
- Jeg synes ikke det blir mye tråkkskader på beitene heller, sier han.
Vanlig kraftfôr får ikke kjøttfeet på Langset i det hele tatt. Det er erstattet med Maxammon-behandla korn. Oksene som fôres opp til slakt, får fri tilgang, mens kyrne får tildelt litt når de har kalvet.
- Det har funge
