Nettverk
09.02.2021
Tore, Erik og Arne-Vidar jobbet i flere døgn med å skaffe strøm til Gjerdrum og kommunesenteret Ask etter leirraset 30. desember. Her er deres historie.
For Elvia-ansatte Tore Tuneid, Erik Olsen-Ruud og Arne-Vidar Grøndalen var ikke leirraset på Gjerdrum det første raset de har opplevd, men omfanget, dramatikken og alvorlighetsgraden var noe de ikke i var forberedt på.
Nettverk møter karene noen dager ut i januar, på Kløfta. Rasområdet på Gjerdrum er fortsatt stengt for dem som ikke har helt nødvendige oppgaver der. I det Nettverk går i trykken har flere evakuerte beboere fått lov til å flytte tilbake.
Men mange har mistet hus og hjem. Og det verste av alt, ti mennesker er borte, syv av de omkomne er funnet, tre ligger fortsatt et sted i leirmassene. Vi snakker om den alvorligste rasulykken i Norge på mange tiår.
MØTT AV BLÅLYS. Tore Tuneid har brettet ut et stort kart over området på bordet. I enden av kartet er husrekkene i boligområdet Nystulia som forsvant tegnet inn. Det er også linjenett som nå er borte og det som måtte legges om etter raset er tegnet inn.
- Det begynte med at vi fikk beskjed om et bryterfall fra den stasjonen her, sier Tore og peker på kartet.
Klokka er 03.56 natt til 30. desember. - Det var ikke unormalt, for bryterfall opplever vi relativt ofte. Husk at Elvia er stort og har veldig mange anlegg. Vi har en beredskapsordning som gjør at vi benytter oss av entreprenører også på førstelinjeberedskapen. Derfor ble to mann fra entreprenørselskapet Omexom (tidligere Infratek red. anm.) ringt etter litt over fire. Nødetatene ble varsla 03.59, våre mannskaper var egentlig på hjul litt over fire og ganske kjapt på, forteller Tuneid.
De reiste mot området fra hver sin kant. På veien blir de forbikjørt av en del utrykningskjøretøy. I starten forstår de nok ikke riktig hva som hadde skjedd, men han som kom sørfra fikk raskt beskjed av politi om at det hadde gått et ras og at veien var stengt. Han varsler tilbake til driftssentralen og til kollegaen sin at det var gått et ras og like etter kommer han fram og møtes av et hav av utrykningskjøretøy den mørke desembernatten.
På dette tidspunktet er 2.047 strømkunder uten strøm.
OMKOBLINGER I NETTET. De første mannskapene er veldig flinke, de tar kontakt med innsatsleder brann og får relativt raskt informasjon om hvilket område raset har gått. På bakgrunn av dette gjør de noen omkoblinger i nettet sammen med driftssentralen, som resulterer i at en god del av området nord for Ask sentrum og mellom Kløfta og Ask får igjen strømmen relativt kjapt.
- Våre mannskaper er på plass litt over halv fem, ikke så lenge etter at SeaKingen har kommet fram og begynt å løfte opp mennesker. De gjør noen omkoblinger i nettet og prøver å skape seg en situasjonsforståelse av hva som har skjedd, men holder seg ellers litt i bakgrunnen siden det foregår en redningsaksjon, fortsetter Tuneid.
STRØM TIL SYKEHJEMMET. Ganske raskt kommer det en melding fra helse om at det er problemer med nødstrømsaggregatet på sjukehjemmet som ligger nær raskanten. Å iverksette evakuering fra sjukehjemmet uten heis er utfordrende for nødetatene og Covid-19-pasienter gjør det at det blir enda mer utfordrende.
- Det blir tatt noen avgjørelser i kaoset, vi sjekker kart og det vi har av informasjon tilgjengelig for å gjøre en vurdering om det er teknisk mulig. Det blir vurdert at det er mulig og det blir satt strøm på sjukehjemmet slik at evakueringen skal gå raskere.
Les opprinnelig artikkelNettverk møter karene noen dager ut i januar, på Kløfta. Rasområdet på Gjerdrum er fortsatt stengt for dem som ikke har helt nødvendige oppgaver der. I det Nettverk går i trykken har flere evakuerte beboere fått lov til å flytte tilbake.
Men mange har mistet hus og hjem. Og det verste av alt, ti mennesker er borte, syv av de omkomne er funnet, tre ligger fortsatt et sted i leirmassene. Vi snakker om den alvorligste rasulykken i Norge på mange tiår.
MØTT AV BLÅLYS. Tore Tuneid har brettet ut et stort kart over området på bordet. I enden av kartet er husrekkene i boligområdet Nystulia som forsvant tegnet inn. Det er også linjenett som nå er borte og det som måtte legges om etter raset er tegnet inn.
- Det begynte med at vi fikk beskjed om et bryterfall fra den stasjonen her, sier Tore og peker på kartet.
Klokka er 03.56 natt til 30. desember. - Det var ikke unormalt, for bryterfall opplever vi relativt ofte. Husk at Elvia er stort og har veldig mange anlegg. Vi har en beredskapsordning som gjør at vi benytter oss av entreprenører også på førstelinjeberedskapen. Derfor ble to mann fra entreprenørselskapet Omexom (tidligere Infratek red. anm.) ringt etter litt over fire. Nødetatene ble varsla 03.59, våre mannskaper var egentlig på hjul litt over fire og ganske kjapt på, forteller Tuneid.
De reiste mot området fra hver sin kant. På veien blir de forbikjørt av en del utrykningskjøretøy. I starten forstår de nok ikke riktig hva som hadde skjedd, men han som kom sørfra fikk raskt beskjed av politi om at det hadde gått et ras og at veien var stengt. Han varsler tilbake til driftssentralen og til kollegaen sin at det var gått et ras og like etter kommer han fram og møtes av et hav av utrykningskjøretøy den mørke desembernatten.
På dette tidspunktet er 2.047 strømkunder uten strøm.
OMKOBLINGER I NETTET. De første mannskapene er veldig flinke, de tar kontakt med innsatsleder brann og får relativt raskt informasjon om hvilket område raset har gått. På bakgrunn av dette gjør de noen omkoblinger i nettet sammen med driftssentralen, som resulterer i at en god del av området nord for Ask sentrum og mellom Kløfta og Ask får igjen strømmen relativt kjapt.
- Våre mannskaper er på plass litt over halv fem, ikke så lenge etter at SeaKingen har kommet fram og begynt å løfte opp mennesker. De gjør noen omkoblinger i nettet og prøver å skape seg en situasjonsforståelse av hva som har skjedd, men holder seg ellers litt i bakgrunnen siden det foregår en redningsaksjon, fortsetter Tuneid.
STRØM TIL SYKEHJEMMET. Ganske raskt kommer det en melding fra helse om at det er problemer med nødstrømsaggregatet på sjukehjemmet som ligger nær raskanten. Å iverksette evakuering fra sjukehjemmet uten heis er utfordrende for nødetatene og Covid-19-pasienter gjør det at det blir enda mer utfordrende.
- Det blir tatt noen avgjørelser i kaoset, vi sjekker kart og det vi har av informasjon tilgjengelig for å gjøre en vurdering om det er teknisk mulig. Det blir vurdert at det er mulig og det blir satt strøm på sjukehjemmet slik at evakueringen skal gå raskere.
