Fjell og Vidde
25.01.2021
Motstanden er knallhard, ordførere vil ikke ha anleggene og Stortingspolitikere innrømmer at ting har gått for fort. Likevel må intakt natur vike for vindkraftturbinene.
Det begynner med en søknad. Bare et spørsmål om å få måle vind. Så blir det brått mye mer.
- Vi har hatt 25 fantastiske år her, men nå er det slutt. Villmarka mi er ødelagt, sier Gry Schjøll Hansen.
På jakt etter stillhet og ro flyttet hun til hjertet av Finnskogen. Siden 1990-tallet har hun følt seg som villmarkens datter her. Nå ser hun vindturbinene reise seg over tretoppene. Tårene triller mens hun forteller om sorgen over det som skjer i skogen hennes.
- Jeg kan ikke fortsette å være så sinna. Hvordan skal jeg klare å ikke være sint?
PRESSET PÅ NATUREN. Over 1100 vindturbiner, i 53 vindkraftanlegg, er allerede reist på norsk jord, og flere skal det bli. De skyter mot himmelen fra fjell, myrer og skoger. I 2021 er det planlagt bygget 47 nye vindkraftanlegg med over 400 turbiner.
DNT mener at den pågående vindkraftutbyggingen er norgeshistoriens største arealsak i nyere tid. Ifølge en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), laget på oppdrag fra WWF, Verdens naturfond, bygges mer enn 70 prosent av vindkraftindustrien i områder hvor vindkraftanleggene havner i konflikt med viktige naturverdier. Til tross for at FN kategoriserer økt arealbruk som den aller største trusselen mot verdens dyreliv og biologiske mangfold, har Stortinget lagt til rette for at industrianlegg med vindturbiner og veier skal bygges i sårbar, norsk natur.
Gry Schjøll Hansen har hatt besøk av ulv, jerv og gaupe på tunet sitt. På skiturer i skogen krysser hun flere rovdyrspor enn skispor.
- Jeg tror politikernes prat om grønt skifte er en stor bløff. Det virker som om naturens egenverdi ikke har noen betydning, og det er veldig skremmende. Hva blir det igjen av landet vårt om vi fortsetter slik?
MOTSTANDSMANNEN. På Stadlandet kikker Hans Christian Hansen ut vinduet fra en spartansk fjellhytte. Hit kommer han så ofte han kan. Hansen er leder i Stad Landskap, en forening som har jobbet mot vindkraftutbygging på Stad i 20 år. Fra hytta ser han anleggsmaskinene rykke stadig nærmere. Utbyggerne sprenger seg oppover fjellsiden.
- Verdien av denne naturen er langt høyere enn alt vi noensinne kommer til å bygge. Derfor kan vi ikke gi oss. Dette er for verdifullt til å gi slipp på, sier Hansen.
Byggingen av Okla vindkraftverk startet høsten 2020. Mye er endret siden søknaden om å få bygge vindkraftanlegg ble sendt inn 13 år tidligere. Vindturbinene er høyere, plasseringen av anleggsveien endret, motstanden i befolkningen har vokst og industriprosjektet er solgt videre til det italienske selskapet Falck Renewables. Fjell og Vidde ønsket å møte representanter fra utbyggerne, men fikk kun lov å stille spørsmål til daglig leder Scott Gilbert, som holder til i Skottland, pr. e-post. Foreløpig har vi ikke fått noen svar.
FRA NEI TIL JA. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) avgjør om en utbygger får bygge vindkraftanlegg eller ikke, i en såkalt konsesjonsprosess der fordeler veies mot ulemper. Denne prosessen har to høringsrunder, først en melding med forslag til utredningsprogram og så en høring av søknaden med gjennomførte utredninger.
Konsekvensutredningen for Okla vindkraftverk slo fast at det aktuelle området på Stad inneholdt terrengdekkende myr og kystlynghei. Fordi dette er truede naturtyper, anbefalte fylkesmannen og Miljødirektoratet ikke å gi konsesjon. Ifølge NVE ble prosjektet justert slik at et mindre område skulle bli berørt, og de ba om en oppdatert konsekvensutredning. I den stod det at naturen i det berørte området på Stad hadde «middels til liten verdi». Da fylkesmannen fikk rede på dette, varslet han NVE om at den nye rapporten inneholdt opplagte feil og en uriktig konklusjon. Likevel ble konsesjon innvilget.
- Ja, det ble gitt konsesjon på Stad, men ikke før prosjektet var justert slik at viktige naturområder ble mindre berørt. Med de justeringene mener vi prosjektet er akseptabelt, sier Rune Flatby, direktør for NVEs konsesjonsavdeling.
Han mener intakt natur vektlegges på en grundig måte i konsesjonsprosessene knyttet til vindkraft, og understreker at alle fornybare energiprosjekter krever store arealer og nødvendigvis må føre til naturinngrep.
- Du klarer ikke unngå ulemper. Derfor må NVE i hver sak, basert på utredninger og høringsuttalelser, konkret vurdere om ulempene er større enn fordelene. I en slik prosess finnes det ikke et system hvor vi kan prissette alle faktorer og få et perfekt svar. Det må bli en skjønnsmessig vurdering for hvert prosjekt, sier Flatby.
SORGPROSESS. På Stad forlater Hans Christian Hansen den spartanske fjellhytta. På vei ned ønsker han å bli lagt merke til. Hansen ønsker at arbeiderne på byggeplassen skal vite at de følges med argusøyne. Forholdet dem imellom er så dårlig at de har sluttet å snakke sammen. Relasjoner i lokalmiljøet er også ødelagt.
Ved inngangen til anleggsområdet står en gruppe kvinner i gule vester. Her har de stått hver eneste arbeidsdag siden august. Etter planen skal de stå her til Okla vindkraftanlegg er ferdig.- Er det noen som vil ha en paraply? Åse Pedersen tilbyr skydd mellom regnbyger, vindkast, kaffekopper og demonstrasjonsplakater. Fra fjellet høres smell etter en dynamittladning. En gang i løpet av høsten fikk grupperingen navnet «Helsikes kvinnfolk».
- Vi er observatører, ikke demonstranter. Vi er her for å vise vår motstand mot prosjektet og for å dokumentere den urett som skjer, sier Beate Flataker.
Lastebiler og gravemaskiner passerer. Damene har aksjonert med kjøre-sakteaksjoner. Noen har satt seg foran anleggsmaskinene, men de forteller at de alltid opererer innenfor lovens grenser. Så snart politiet ber dem fjerne seg, gjør de det.
- Å stå her er en form for sorgbehandling, sier Åse Pedersen. Hun opplever byggingen i fjellet som et overgrep. Flere av kvinnene har mistet nattesøvnen. Noen s
Gå til mediet- Vi har hatt 25 fantastiske år her, men nå er det slutt. Villmarka mi er ødelagt, sier Gry Schjøll Hansen.
På jakt etter stillhet og ro flyttet hun til hjertet av Finnskogen. Siden 1990-tallet har hun følt seg som villmarkens datter her. Nå ser hun vindturbinene reise seg over tretoppene. Tårene triller mens hun forteller om sorgen over det som skjer i skogen hennes.
- Jeg kan ikke fortsette å være så sinna. Hvordan skal jeg klare å ikke være sint?
PRESSET PÅ NATUREN. Over 1100 vindturbiner, i 53 vindkraftanlegg, er allerede reist på norsk jord, og flere skal det bli. De skyter mot himmelen fra fjell, myrer og skoger. I 2021 er det planlagt bygget 47 nye vindkraftanlegg med over 400 turbiner.
DNT mener at den pågående vindkraftutbyggingen er norgeshistoriens største arealsak i nyere tid. Ifølge en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), laget på oppdrag fra WWF, Verdens naturfond, bygges mer enn 70 prosent av vindkraftindustrien i områder hvor vindkraftanleggene havner i konflikt med viktige naturverdier. Til tross for at FN kategoriserer økt arealbruk som den aller største trusselen mot verdens dyreliv og biologiske mangfold, har Stortinget lagt til rette for at industrianlegg med vindturbiner og veier skal bygges i sårbar, norsk natur.
Gry Schjøll Hansen har hatt besøk av ulv, jerv og gaupe på tunet sitt. På skiturer i skogen krysser hun flere rovdyrspor enn skispor.
- Jeg tror politikernes prat om grønt skifte er en stor bløff. Det virker som om naturens egenverdi ikke har noen betydning, og det er veldig skremmende. Hva blir det igjen av landet vårt om vi fortsetter slik?
MOTSTANDSMANNEN. På Stadlandet kikker Hans Christian Hansen ut vinduet fra en spartansk fjellhytte. Hit kommer han så ofte han kan. Hansen er leder i Stad Landskap, en forening som har jobbet mot vindkraftutbygging på Stad i 20 år. Fra hytta ser han anleggsmaskinene rykke stadig nærmere. Utbyggerne sprenger seg oppover fjellsiden.
- Verdien av denne naturen er langt høyere enn alt vi noensinne kommer til å bygge. Derfor kan vi ikke gi oss. Dette er for verdifullt til å gi slipp på, sier Hansen.
Byggingen av Okla vindkraftverk startet høsten 2020. Mye er endret siden søknaden om å få bygge vindkraftanlegg ble sendt inn 13 år tidligere. Vindturbinene er høyere, plasseringen av anleggsveien endret, motstanden i befolkningen har vokst og industriprosjektet er solgt videre til det italienske selskapet Falck Renewables. Fjell og Vidde ønsket å møte representanter fra utbyggerne, men fikk kun lov å stille spørsmål til daglig leder Scott Gilbert, som holder til i Skottland, pr. e-post. Foreløpig har vi ikke fått noen svar.
FRA NEI TIL JA. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) avgjør om en utbygger får bygge vindkraftanlegg eller ikke, i en såkalt konsesjonsprosess der fordeler veies mot ulemper. Denne prosessen har to høringsrunder, først en melding med forslag til utredningsprogram og så en høring av søknaden med gjennomførte utredninger.
Konsekvensutredningen for Okla vindkraftverk slo fast at det aktuelle området på Stad inneholdt terrengdekkende myr og kystlynghei. Fordi dette er truede naturtyper, anbefalte fylkesmannen og Miljødirektoratet ikke å gi konsesjon. Ifølge NVE ble prosjektet justert slik at et mindre område skulle bli berørt, og de ba om en oppdatert konsekvensutredning. I den stod det at naturen i det berørte området på Stad hadde «middels til liten verdi». Da fylkesmannen fikk rede på dette, varslet han NVE om at den nye rapporten inneholdt opplagte feil og en uriktig konklusjon. Likevel ble konsesjon innvilget.
- Ja, det ble gitt konsesjon på Stad, men ikke før prosjektet var justert slik at viktige naturområder ble mindre berørt. Med de justeringene mener vi prosjektet er akseptabelt, sier Rune Flatby, direktør for NVEs konsesjonsavdeling.
Han mener intakt natur vektlegges på en grundig måte i konsesjonsprosessene knyttet til vindkraft, og understreker at alle fornybare energiprosjekter krever store arealer og nødvendigvis må føre til naturinngrep.
- Du klarer ikke unngå ulemper. Derfor må NVE i hver sak, basert på utredninger og høringsuttalelser, konkret vurdere om ulempene er større enn fordelene. I en slik prosess finnes det ikke et system hvor vi kan prissette alle faktorer og få et perfekt svar. Det må bli en skjønnsmessig vurdering for hvert prosjekt, sier Flatby.
SORGPROSESS. På Stad forlater Hans Christian Hansen den spartanske fjellhytta. På vei ned ønsker han å bli lagt merke til. Hansen ønsker at arbeiderne på byggeplassen skal vite at de følges med argusøyne. Forholdet dem imellom er så dårlig at de har sluttet å snakke sammen. Relasjoner i lokalmiljøet er også ødelagt.
Ved inngangen til anleggsområdet står en gruppe kvinner i gule vester. Her har de stått hver eneste arbeidsdag siden august. Etter planen skal de stå her til Okla vindkraftanlegg er ferdig.- Er det noen som vil ha en paraply? Åse Pedersen tilbyr skydd mellom regnbyger, vindkast, kaffekopper og demonstrasjonsplakater. Fra fjellet høres smell etter en dynamittladning. En gang i løpet av høsten fikk grupperingen navnet «Helsikes kvinnfolk».
- Vi er observatører, ikke demonstranter. Vi er her for å vise vår motstand mot prosjektet og for å dokumentere den urett som skjer, sier Beate Flataker.
Lastebiler og gravemaskiner passerer. Damene har aksjonert med kjøre-sakteaksjoner. Noen har satt seg foran anleggsmaskinene, men de forteller at de alltid opererer innenfor lovens grenser. Så snart politiet ber dem fjerne seg, gjør de det.
- Å stå her er en form for sorgbehandling, sier Åse Pedersen. Hun opplever byggingen i fjellet som et overgrep. Flere av kvinnene har mistet nattesøvnen. Noen s
