Fjell og Vidde
30.08.2020
Den hvite stripa på Andersnatten i Sigdal krever psyke og pågangsmot. Jeg drømte om ruta i 30 år før noen gode klatrekompiser ledet meg opp det sagnomsuste svaberget.
Håndflatene mine er sleipe av svette. Jeg kjenner pulsen helt innerst i øregangene. Under meg er det flere titalls meter med luft ned til trærne som vil begrense skadene mine om jeg faller. Jeg kjenner en yr, overmodig og skrekkblandet glede ved å henge akkurat her, akkurat nå.
GNISTEN
Å nøste i hva som fører til hva, er ikke lett, men jeg tror det var en tilfeldig kommentar en gang for uhorvelig lenge siden som tente gnisten. Det må ha vært på en fest i Trøndelag, der en barsk, lyslugget kar slengte med leppa, og sa:
- Du kan ikke kalle deg fjellklatrer før du har psyket deg opp Den hvite stripa.
Mer sa ikke alfahannen som forsvant ut av mitt liv, men som likevel satte varige spor ved å ha sådd et frø. Den hvite stripa på sørøstveggen på Andersnatten i Sigdal, også kalt «Stripa», ble første gang gått i 1982 av klatrelegendene Marius Morstad og Ralph Høibakk. Ruta ble raskt en av Østlandets klatreklassikere, kan hende også fordi Andersnatten er begunstiget med mystikk og legender. Kunstneren Teodor Kittilsen yndet å fremstille den som et skummelt troll, en skogkledd kolle med fæle stup.
ET KARSTYKKE
Årene gikk, men tanken på Stripa slapp ikke taket. En iskald høstdag møter jeg tilfeldigvis Håkon Gammelsæter fra Trondheim. Den rutinerte klatreren rekker en kaffe, og vi snakker om livet og alt som er mellom da og nå, og så spør han:
- Hvordan er klatreformen din? - Tja, svarer jeg som sant er. - Det blir litt innimellom, men jeg skulle gjerne ha klatret mer, kjent solvarmt fjell under hendene og hatt mot til å gå Den hvite stripa. Er den så fin som de sier?
Håkon ser på meg
Gå til medietGNISTEN
Å nøste i hva som fører til hva, er ikke lett, men jeg tror det var en tilfeldig kommentar en gang for uhorvelig lenge siden som tente gnisten. Det må ha vært på en fest i Trøndelag, der en barsk, lyslugget kar slengte med leppa, og sa:
- Du kan ikke kalle deg fjellklatrer før du har psyket deg opp Den hvite stripa.
Mer sa ikke alfahannen som forsvant ut av mitt liv, men som likevel satte varige spor ved å ha sådd et frø. Den hvite stripa på sørøstveggen på Andersnatten i Sigdal, også kalt «Stripa», ble første gang gått i 1982 av klatrelegendene Marius Morstad og Ralph Høibakk. Ruta ble raskt en av Østlandets klatreklassikere, kan hende også fordi Andersnatten er begunstiget med mystikk og legender. Kunstneren Teodor Kittilsen yndet å fremstille den som et skummelt troll, en skogkledd kolle med fæle stup.
ET KARSTYKKE
Årene gikk, men tanken på Stripa slapp ikke taket. En iskald høstdag møter jeg tilfeldigvis Håkon Gammelsæter fra Trondheim. Den rutinerte klatreren rekker en kaffe, og vi snakker om livet og alt som er mellom da og nå, og så spør han:
- Hvordan er klatreformen din? - Tja, svarer jeg som sant er. - Det blir litt innimellom, men jeg skulle gjerne ha klatret mer, kjent solvarmt fjell under hendene og hatt mot til å gå Den hvite stripa. Er den så fin som de sier?
Håkon ser på meg
