Dette er en sak som det er viktig å diskutere om vi skal ta NTNUs visjon om kunnskap for en bedre verden på alvor. Men det reiser også spørsmål om hva slags felles ansvar vi kan ta for denne visjonen, og vi ved Program for anvendt etikk er konkret utfordret i denne saken. I kommentarfeltet til Arve Hjelseths ytring i UA, NTNU sett fra Dragvoll, etterlyser Trond Andresen fra Institutt for kybernetikk diskusjonsinnspill fra humanister og samfunnsvitere og Program for anvendt etikk (PAE) ved NTNU utfordres spesielt. Han påpeker helt riktig at humanister og samfunnsvitere i for liten grad deltar i samfunnsdebatten og derved unnlater å bidra til bedre og mer informerte beslutningsvilkår. Muligens illustrerer denne saken en slapphet eller unnfallenhet som Andresen antyder, men ikke nødvendigvis. Fravær av klare etiske røster vil gjerne fremstå som unnfallenhet i saker der en selv har en klar overbevisning om at urett begås.
Denne saken er politisk i den forstand at det handler om å håndtere interessemotsetninger og det har ikke vært klart for oss hvilket etisk argument som skulle kunne utgjøre et avgjørende argument for å kalle et mulig forskningssamarbeid mellom NTNU og Israelske universitet for 'uetisk'. Det er riktig at PAE har et spesielt ansvar for å stimulere til gode diskusjoner om etiske saker knyttet til teknologi og samfunnsansvar, men det betyr ikke at vi har, eller bør ta, en
