Før Mikael Wøien bygde nytt løsdriftsfjøs i 2011, hadde han 22 melkekyr på bås og beiting på ei fellesseter hele sommeren. At beiting skulle være en viktig del av driftsopplegget også etter at besetninga ble større, og produksjonen økte til 315 tonn, var et viktig kriterium da det nye fjøset ble planlagt.
- Etter litt prøving og feiling har jeg nå funnet fram til et beiteopplegg som fungerer veldig bra, sier melkeprodusenten.
Han mener at mange fjøstegnere og planleggere har gjort en dårlig jobb når de har planlagt nye, store fjøs, uten å ta hensyn til hvordan kyrne skal komme ut.
- Planleggerne har ikke fulgt med i timen. Forskrifts-endringen om at kua skal ut, kom allerede i 1997. Jeg innser at jeg er heldig som har store beiteressurser rett utafor fjøsdøra, og at ikke alle andre er like heldige. I tilfeller hvor det ikke er praktisk gjennomførbart å ta kua på beite, synes jeg de like godt kan stå inne. Å støpe opp betongplattinger er veldig kostbart og arbeidskrevende, og koster mer for bonden enn det smaker for kua. Luftegårder er et praktisk dårlig gjennomførbart tiltak, basert på skrivebordslogikk. Møkk og klin og masse arbeid er det ingen som tjener på, sier Mikael, som i utgangspunktet mener at alle forskriftsendringene på storfehold er av det gode.
ÅTTE SKIFTERMikael bruker dyrka mark rett på utsida av fjøsdøra til beiting. Han har 43 melkekyr på beite og har satt av 70 dekar, fordelt på åtte skifter. Tidligere lot han kyrne gå to døgn på skifter på ru


































































































