Tidsskrift for norsk psykologforening
02.09.2016
Vi psykologer bør spørre oss om vi gjør nok når vi ser farlige, negative eller destruktive utviklingstrekk i samfunnet eller i de tjenestene vi jobber i.
«I PSYKISKE HELSETJENESTER finner vi de siste rester av barbari i helse og omsorg. Tjenestene er preget av uvennlighet, og av grusom, umenneskelig og fornedrende behandling. » Slik beskriver FN den globale tilstanden innenfor vårt fagområde. Dette er alvorlig, og det er vår sak.
FNs høykommissær for menneskerettigheter var skremmende tydelig da han oppsummerte verdens tilstand under psykologikongressen til Den Internasjonale Unionen for Psykologisk vitenskap (IUPsyS) i Yokohama i sommer.
I tillegg slo høykommissæren fast at kampen for et bedre psykisk helsetilbud til verdens befolkning er en bred menneskerettighetskamp også ut over å fjerne direkte overgrep. Når alvorlig depresjon, sterk angst eller andre alvorlige psykiske helseplager reduserer forventet levealder med opp til 20 år, er det å hjelpe den enkelte, og forbedre tjenestene, også en kamp for å oppfylle menneskers grunnleggende rettigheter.
EN KAMP Menneskerettighetene slår fast at god fysisk og psykisk helse er likestilte rettigheter. Slik er det altså ikke i verden. Fortsatt er psykisk helse nedprioritert, en nærmest fraværende prioritet i mange land.
Høykommissærens klare tale på den største internasjonale kongressen i psykologi i verden er en sterk påminnelse om at det fagfeltet vi er del av, på ingen måte er velutviklet i verden. Det gjenst
Gå til medietFNs høykommissær for menneskerettigheter var skremmende tydelig da han oppsummerte verdens tilstand under psykologikongressen til Den Internasjonale Unionen for Psykologisk vitenskap (IUPsyS) i Yokohama i sommer.
I tillegg slo høykommissæren fast at kampen for et bedre psykisk helsetilbud til verdens befolkning er en bred menneskerettighetskamp også ut over å fjerne direkte overgrep. Når alvorlig depresjon, sterk angst eller andre alvorlige psykiske helseplager reduserer forventet levealder med opp til 20 år, er det å hjelpe den enkelte, og forbedre tjenestene, også en kamp for å oppfylle menneskers grunnleggende rettigheter.
EN KAMP Menneskerettighetene slår fast at god fysisk og psykisk helse er likestilte rettigheter. Slik er det altså ikke i verden. Fortsatt er psykisk helse nedprioritert, en nærmest fraværende prioritet i mange land.
Høykommissærens klare tale på den største internasjonale kongressen i psykologi i verden er en sterk påminnelse om at det fagfeltet vi er del av, på ingen måte er velutviklet i verden. Det gjenst
