Niels August Torp feiret 80 år den 8. mars, og midt i koronautbruddet vil Torp naturlig nok ikke ha journalist og fotograf inn i sitt hjem på Bygdøy i Oslo. Foto blir derfor tatt med behørig avstand i to bylandskap han selv har tegnet - Aker Brygge og Tjuvholmen, mens intervjuet blir på telefonen fra tegnebrettet på hjemmekontor.
- Jeg har egentlig lyst til å være på kontoret så mye som mulig, men siden jeg er blitt ganske gammel, har jeg forstått at det er litt farlig i disse dager, sier Torp.
Ikke koronabekymret
Det er krisetider i Norge og verden. Koronaviruset isolerer mennesker og økonomien skakes samtidig voldsomt i dragsuget av den pålagte sosiale isolasjonen. Men Niels A. Torp er egentlig ikke så bekymret. Han er født i krigsåret 1940 og har selv opplevd to oljekriser, én finanskrise og de kraftige nedgangstidene etter jappetiden på slutten av 1980-tallet.
- Menneskelig sett er denne krisen meget alvorlig, men den er lettere å forklare, den vil gå over, og vi vil komme oss gjennom den. Den er litt mer naturlig som krise, enn abstrakte finanskriser. De er mye mer uforståelige. I alle fall skjønner ikke jeg bæret av alle de finansielle krumspring som gjøres, forteller Torp, som mener arkitektyrket alltid vil være en uforutsigbar bransje.
- Hva er ditt tips til bekymrede arkitekter fremover?
- Det viktigste er å holde seg til spillereglene. Det er sikkert lurt å permittere, men det er også viktig at de ansatte som blir igjen kompenserer med tilpassede lønnsforhold. De som permitteres må også få vite at dette ikke skjer fordi man ikke liker dem, men fordi prosjektene rett og slett ikke finnes.
- Forferdelig glad i mennesker
Har du løpt til flyet på Oslo Lufthavn Gardermoen, eller gledet deg over hvor kort vei det er fra bagasjebåndene til flytogterminalen? Da har du opplevd et Niels A. Torp-grep - antageligvis uten å være klar over det. Han var prosjektleder for første fase av arkitektkonkurransen om flyplassanlegget.
- Klarhet, korte veier og oversikt var viktig. Når du har ekstremt dårlig tid skulle du ha minst mulig vei å løpe. Samtidig skulle det være en mykhet i oppslaget og et norsk prosjekt, ikke et hardbanket, kaldt, internasjonalt prosjekt.
Torp liker imidlertid ikke hvordan Norges hovedflyplass har blitt seende ut etter gjentatte ut- og ombygginger.
- All handelsvirksomheten du nå må igjennom, eller gå rundt, har gjort terminalbygget til noe vulgært og kommersielt. Tanken om å komme raskest frem til gate er borte.
Spor etter Torps tenkning,