Universitetsavisa
30.08.2016
Når den organisatoriske samlingen av Dragvoll- og Gløshaugen-miljøene i 1996 har gått såpass greit som den har, er det mest trolig fordi de luftige visjonene ikke er fulgt opp.
Cecilie Dahl Rians interessante masteroppgave om forholdet mellom Dragvoll- og Gløshaugen-kulturen har fått mye omtale. Også rektor har uttrykt interesse. Det synes å være et underliggende premiss at kulturforskjellene og de gjensidige fordommene mellom studiestedene er problematiske; noe vi bør gjøre vårt beste for å tone ned. Mange tenker nok at bare vi får flyttet Dragvoll-miljøene til Gløshaugen-området, vil kulturforskjellene kunne bygges ned. Men er det realistisk? Og like viktig, er det ønskelig?
Les merUlikhetene skyldes jo ikke den geografiske avstanden mellom campusene som sådan, men at det både faglig og sosialt er snakk om svært ulike kulturer. Det er knapt noe å beklage, så lenge et minimum av gjensidig respekt ligger under alle de humoristiske og fordomsfulle spark mot den andre parten som preger begge miljøene. For oss som har vært ved universitetet i flere tiår, fungerer dette først og fremst som sårt tiltrengt krydder i hverdagen.
NTNU - en spesiell konstruksjon
På grunn av NTNUs spesielle profil, kan det imidlertid tenkes at motsetningen truer den faglige identiteten til Dragvollstudentene. Det oppfatter jeg som et viktig funn i Rians


































































































