Talentene får forske mer
Ifølge Universitetsavisa betonet rektor Bovim at det ikke vil være en god strategi å løfte alle til likt nivå når det gjelder forskningstid, mens Kari Melby vil husholdere med ressursene. Begge parter sender altså klare signaler om at man ikke kan regne med at alle får lik forskningstid fremover. Når man også nevner fokus på individet og talentutvikling som et av de tre sentrale områdene man vil jobbe for å få til fremover, er bildet ganske klart: Man ser for seg en organisasjon der talentene skal forske mye og andre skal forske mindre. I den forbindelse trengs det en egen opprydding i forholdet til førsteamanuensene fra høgskolene, ellers blir urettferdigheten som allerede eksisterer for denne gruppen styrket og videreført.
At universitetsledelsen ønsker å flytte forskningstid inn mot toppforskning, er ingen overraskelse for oss som har fulgt med de senere årene. De fleste har vel skjønt at det bare var et tidsspørsmål før alle vitenskapelig ansatte får ulik forskningstid avhengig av prestasjoner. Dette blir imidlertid et stort problem for organisasjonen når hele ansattegrupper får dårligere vilkår for å delta i kampen om forskningsmidlene ene og alene basert på hvor man startet i organisasjonen og når man ble tilsatt. Rektoratet kaster med dette bort forskertalenter, de skaper et dårlig klima i organisasjonen, og de gjør at hele forskningsområder trolig vil få mindre penger enn de ellers kunne ha fått.
