Dette er moderne matproduksjon på et nivå jeg ikke trodde fantes. Alt vi gjør er basert på vitenskap, og alt måles og registreres. Vi har flere avdelinger som bare driver med forskning og utvikling, sier produksjonsagronom, Rick Hafner.
Vi står i et hjørne av en potetåker på litt over 1 000 dekar, midt i delstaten Wisconsin, og Hafner er i ferd med å snakke seg varm om sin arbeidsgiver Wysocki Produce Farm (WPF), som produserer halvannen prosent av all ferskpotet som konsumeres i USA. For ett år siden ble han headhuntet til WPF, etter å ha jobbet i en årrekke med en offisiell sertifiseringsordning for settepoteter. Som produksjonsagronom er jobben hans å følge tett på gjennom hele sesongen, de gutta som opererer utstyret deres ute i felt.
- Akkurat nå går det seks åtteraders potetsettere, som kjøres døgnkontinuerlig i tre uker i strekk i våronna. Hver potetsetter har med seg tre mann ute på åkeren, som server dem med gjødsel, settepoteter og sprøytemiddel. Det er mange ledd i bevegelse, og alt trenger oppfølging, forteller Hafner.
STORT FOKUS PÅ DEKKVEKSTERI dag driver det familieeide selskapet 120 000 dekar jord i Wisconsin og har potet på rundt en tredjedel. Resten er et sted i avlingsrotasjonen med mais, bønner, erter og luserne, i tillegg til at noe jord leies ut til en nabo som driver med gulrot. Det helt nye og store fokuset de siste årene har vært å fase inn dekkvekster som sås på høsten, etter at potetene er tatt opp.
- Vinderosjon er et stort problem i vårt område, og vi vil ikke ha noen Great Dust Bowl igjen. På denne åkeren sådde vi i fjor rug som dekkvekst. Vi setter bare potetene rett i rugen på våren, og så sprøyter vi ned rugen rett før potetene
