Men kroppen gjør vondt, og barna har sagt fra at de ikke ønsker å drive med melkeproduksjon. Da utkjøpsordningen kom på bordet, bestemte Vataker seg for å ta et valg. Han benyttet rådgivere, og sjekket hvordan det ville slå ut økonomisk.
Til slutt tok han den vanskelige avgjørelsen: Han skulle selge melkekvoten.
Forberedte seg
Torsdag 2. januar klokka 12 skulle utkjøpet starte. Det var førstemann til mølla.
Vataker satt klar.
- Jeg tenkte at når jeg først hadde brukt så mye tid på dette valget, og skulle gjøre det, skulle det i alle fall ikke stå på at jeg var for treig. Jeg hadde forberedt meg. Jeg har ny, fin pc, og nytt høyhastighets bredbånd. Jeg hadde til og med kablet pc-en, slik at den ikke skulle være trådløs. Det kunne gått saktere. Jeg hadde sjekket siden til Landbruksdirektoratet på forhånd. Jeg hadde alle tallene som skulle fylles inn, foran meg. Det ville ikke ta lang tid å skrive dem inn. Det ville gå på et halvt minutt, forteller Vataker.
Han hadde pc-klokka oppe, for å vite nøyaktig når klokka ble 12.
- Jeg klikket på knappen «påmelding oppkjøp av melkekvoter» cirka fem sekunder over tolv, forteller han.
Men skjemaet han forventet å se, dukket ikke opp.
Eksisterer ikke?
I stedet kom han til en side der det stod at «denne siden eksisterer ikke».
- Jeg prøvde flere linker, med samme resultat. Hvis feilen lå hos direktoratet, burde det ligge en melding om det et sted. Jeg begynte å leite etter en feilmelding på direktoratets side, sier melkebonden.
Men det fant han ikke.
Stressnivået steg. Han visste at han hadde liten tid, og nå fikk han ikke s
