Nærmere 40.000 unge mennesker var utplassert som lærling i ulike norske bedrifter de siste to åra. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det stor variasjon mellom hva de tjener, og i hvilke yrker det finnes flest lærlinger.
I oversikten under har vi samlet noen av de mest sentrale spørsmålene knyttet til lærlinger og arbeidsliv.
Hvem regnes som lærling?
Lærlinger utdanner seg til et yrke ved å jobbe i en bedrift, hvor du som lærling får både opplæring og praksis i et bestemt fag.
En lærling er dermed regnet som en elev som inngår lærekontrakt i et lærefag med en godkjent arbeidsgiver. Det vil si at bedriften du skal ha læretid i, må være godkjent som lærebedrift.
Det er utdanningsetaten som avtaler og godkjenner bedrifter.
Det skilles imidlertid mellom lærlinger, elever med fagopplæring i skole og praksiskandidater.
Lærlingene har læretid i en bedrift, og for de fleste lærefag er dette en periode på to år - ett år med opplæring og ett år med verdiskapning.
Elever som har fagopplæring i skolen, er Vg3-elever som av ulike grunner ikke har fått læreplass, og som tar fagopplæringen i skolen, uten verdiskapningsdelen de ellers ville hatt i bedrift.
p
Praksiskandidatene er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til prøve uten forutgående læretid, ifølge Utdanningsdirektoratet.
Hva er forskjellen på fagbrev og svennebrev?
Bedriftene skal ha en faglig leder med kompetanse i fag- eller svennebrev, eller seks års dokumentert relevant praksis i faget.
Lærlingen inngår lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve etter to år i bedriften, jevnfør opplæringsloven.
Svennebrev blir gitt i håndverksfag, mens fagbrev får du etter avsluttet prøve i de andre lærefagene. Det finnes rund
