Fontene forskning
17.12.2019
Kunnskap om arbeidsmarkedet og ferdigheter i å hjelpe brukere inn i arbeidslivet er et kompetanseområde Nav har slitt med og fått kritikk for å gjøre for dårlig.
De siste årene har Nav satset på arbeidsinkludering, det vil si en dreining fra å jobbe etter en «train-place»-logikk med vektlegging av rehabilitering og kvalifisering før arbeidstrening i det ordinære arbeidsmarkedet, til en «place-train»-logikk i form av bistand på arbeidsplassen, og en rekke Nav-kontorer har fått egne jobbspesialister. Arbeidsinkludering fremstår dermed som et nytt og friskt fagområde for de ansatte i Nav. Denne boken retter seg inn mot nettopp dette nye fagområdet og kobler det til sosialt arbeid. Dette er rimelig siden sosionomer fremdeles utgjør den største profesjonsgruppen i Nav-kontorene. Boken er derfor et viktig bidrag til å styrke kunnskap om arbeidsinkludering i sosialt arbeid og å synliggjøre relevansen av profesjonsgruppen for fagfeltet arbeidsinkludering. Det kan også nevnes at arbeidsinkludering er tatt inn i nasjonal rammeplan for sosionomutdanningen, noe som ytterligere styrker bokens relevans.
BOKEN ER EN ANTOLOGI skrevet av forskere og ansatte ved Oslo Met og Høgskolen i Innlandet, samt praktikere. Den er et resultat av de to utdanningsinstitusjonenes samarbeid i forbindelse med deres strategiske samarbeidsavtaler med Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Boken er delt inn i tre deler:
Arbeid og inkludering, Arbeidsinkludering i praksis og Spenninger i arbeidsinkluderingsfeltet.
Den første delen består av seks kapitler. I kapittel 1 introduserer bokens redaktører Hanne Glemmestad og Lise Cecilie Kleppe koblingen mellom sosialt arbeid og arbeidsinkludering, noe som utdypes i kapittel 3 (skrevet sammen med Kjetil Frøyland). Forfatterne trekker blant annet paralleller i arbeidsmåter og spenningsfelt. Denne koblingen fremstår som god og interessant. Noen sentrale spenninger kunne likevel blitt diskutert i større grad i disse kapitlene. I kapittel 1 trekker riktignok Glemmestad og Kleppe inn forvaltningskonteksten som omgir sosialt arbeid, hvor arbeidslinja er sentral. Forfatterne tematiserer spenningen mellom tilhengere av arbeidslinja - som kan finne støtte i tilnærminger som arbeidsinkludering rommer, og en annen posisjon hvor det stilles spørsmål ved måten arbeidslinja blir gjennomført på overfor personer med sammensatte utfordringer. Forfatterne går ikke nærmere inn på spenningen mellom disse posisjonene, men overlater det til bokens tredje del.
Glemmestad og Kleppe lanserer i kapittel 1 et spennende argument om at arbeid
Les opprinnelig artikkelBOKEN ER EN ANTOLOGI skrevet av forskere og ansatte ved Oslo Met og Høgskolen i Innlandet, samt praktikere. Den er et resultat av de to utdanningsinstitusjonenes samarbeid i forbindelse med deres strategiske samarbeidsavtaler med Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Boken er delt inn i tre deler:
Arbeid og inkludering, Arbeidsinkludering i praksis og Spenninger i arbeidsinkluderingsfeltet.
Den første delen består av seks kapitler. I kapittel 1 introduserer bokens redaktører Hanne Glemmestad og Lise Cecilie Kleppe koblingen mellom sosialt arbeid og arbeidsinkludering, noe som utdypes i kapittel 3 (skrevet sammen med Kjetil Frøyland). Forfatterne trekker blant annet paralleller i arbeidsmåter og spenningsfelt. Denne koblingen fremstår som god og interessant. Noen sentrale spenninger kunne likevel blitt diskutert i større grad i disse kapitlene. I kapittel 1 trekker riktignok Glemmestad og Kleppe inn forvaltningskonteksten som omgir sosialt arbeid, hvor arbeidslinja er sentral. Forfatterne tematiserer spenningen mellom tilhengere av arbeidslinja - som kan finne støtte i tilnærminger som arbeidsinkludering rommer, og en annen posisjon hvor det stilles spørsmål ved måten arbeidslinja blir gjennomført på overfor personer med sammensatte utfordringer. Forfatterne går ikke nærmere inn på spenningen mellom disse posisjonene, men overlater det til bokens tredje del.
Glemmestad og Kleppe lanserer i kapittel 1 et spennende argument om at arbeid
