- De heter Ribba og Pølsa fordi vi spiser dem i jula, forteller Kristoffer Bakken (9 år).
Enn så lenge lever julematen glade dager på setra Grønningseteren i Snåsa i Nord-Trøndelag. Her spiser de blant annet rester fra rømmegrøtmiddagene som familien Bakken serverer til de om lag 100 turistene som besøker setra hver sesong.
Se videoreportasje øverst på siden
- Grisene spiser rømmegrøt, brød, alt mulig egentlig. Men ikke kjøtt. Det blir som at de spiser på hverandre, forklarer Kristoffer veslevoksent.
Tall fra Norsk Seterkultur viser at antall setrer i drift, bikket under 1000 stykker tilbake i 2014. Dette er en kjedelig utvikling, mener leder Hans Bondal.
- Det har aldri vært færre som driver med aktiv seterdrift enn nå, sier han.
Men det finnes fortsatt de som får det til.
- På setra blir fløten feitere
Hver sommer er de fem medlemmene i familien Bakken på plass på setra i Snåsa. Dette er mamma Anna Maria Bakken, pappa Lars Vegard Bakken og ungene Emil (13 år), Kristoffer (9 år) og Ingri (7 år).
Dette gjør de for å holde liv i en gammel tradisjon. De tar med seg to av kyrne fra besetningen nede i bygda, og lar dem beite på setervollen.
- Alt blir liksom så mye bedre her oppe på setra. Rømmen blir gulere og fløten blir feitere, forteller Anna Maria Bakken (34).
Hun hadde sin første sesong som setertaus for ti år siden. Da hadde hun prøvekokt rømmegrøt én gang.
I dag lager hun gomme, rømme, smør og yoghurt for sa
