Professoren er hjertespesialist. Han har i en årrekke forsket på Tromsøundersøkelsen, landets største befolkningsundersøkelse. Studien har fulgt mange av de samme kvinnene og mennene i 45 år. Nye deltagere kommer helt tiden til.
- Færre dør av hjerneslag. Færre dør av hjerteinfarkt. Vi får færre nye tilfeller av diabetes. Det er også tall som tyder på at de yngre sjeldnere får kreft enn tidligere generasjoner.
- Og alt dette skjer altså samtidig som vi blir tyngre og tyngre, år for år, sier Schirmer.
Halvering av dødelighet
Tromsøundersøkelsen viser altså at nordmenns fysiske helse utvikler seg oppsiktsvekkende godt.
Aller viktigst er det at dødeligheten av hjerte- og karsykdommer er redusert med over 80 prosent de siste 50 årene.
I starten skyldtes det hovedsakelig at nordmenn ble sunnere, og sjeldnere fikk hjerteinfarkt og slag.
- Men de siste 15 årene skyldes fallet i større grad at færre dør om de rammes av hjerteinfarkt. I denne perioden har sjansen for å dø ved infarkt falt med over 50 prosent, forteller Schirmer.
Mye skyldes bedre medisiner og bedre behandling. Men slett ikke alt.
Laila Hopstock, også hun forsker hos Tromsøundersøkelsen, har studert tallene grundig og publisert flere vitenskapelige artikler, som også forskning.no har skrevet om. De viser at blodtrykk og kolesterol har gått ned i denne perioden, også blant dem som ikke spiser medisiner.
- Også de unge i Tromsø kommune hadde mye høyere blodtrykk og kolesterol for 45 år siden. Og de spiste ikke medisiner.
Det er altså noe annet enn bare medisiner og bedre kvalitet på den medisinske behandlingen som gjør at helsa vår har blitt bedre. Men hva er det egentlig?
Vekta vår går opp
Da Tromsø-undersøkelsen startet, var den gjennomsnittlige kvinne og mann i Tromsø det forskerne kaller normalvektige. Det vil si at de hadde en BMI under 25. Det har endret seg sterkt.
- Vi har hatt en voldsom vektøkning i perioden. I dag er overvekt det normale, forteller Laila Hopstock.
En mannlig 1,80 meter høy tromsøværing i 40-årene veier i dag i gjennomsnitt 90 kilo. En 1,60 meter høy dame i samme aldersgruppe veier i snitt 73 kg.
Bare de siste drøye ti årene har den gjennomsnittlige tromsøværingen lagt på seg nesten 200 gram hvert eneste år.
Både forskere og helsepersonell vet at overvekt gir høyere risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes. Men det ser ut til at Tromsøs befolkning klarer seg bra likevel. Til tross for at de altså har lagt på seg mye.
Kanskje betyr ikke overvekt så mye for folks helse som forskerne har trodd?
Kan man være overvektig og likevel sunn?
Laila Hopstock mener det er for tidlig å svare sikkert på det.
- Vi kan få en ny epidemi av hjerte- og karsykdom, slik vi hadde på 1970-tallet. Det vet vi jo ikke, sier hun.
45 år med dugnadsinnsats
I år er det 45 år siden de første tromsøværingene fikk et brev i
