Fontene forskning
11.06.2019
Aksjonsforskning er en forskningstilnærming som tilstreber å produsere kunnskap gjennom aktiv deltakelse og samspill mellom forskere og de aktører som forskningen skal handle om.
Dette er en type forskning som fokuserer på læring, erkjennelse og endring i tillegg til «tradisjonelle» forskningsformål som kunnskapsproduksjon og teoriutvikling. Feltets opprinnelse knyttes blant annet til sosialpsykologen Kurt Lewin og hans utvikling av feltteori på 1930-tallet, pragmatikeren John Deweys syn på hvordan kunnskapsproduksjon må ses i sammenheng med praksis, og William F. Whyte, som tidlig praktiserte en antropologisk tilnærming med tett deltakelse og interaksjon med forskningsfeltet. Aksjonsforskning er et mangfoldig forskningsfelt som det kan være vanskelig å få oversikt over, da det finnes mange varianter og kontekster den utføres i og tilpasses.
Nye allianser
I den senere tid kan det synes som om denne forskningstilnærmingen har fått ny aktualitet. Innen forskning, samfunnsliv og politikk diskuteres hva som er nyttig kunnskap, og forskningen avkreves i økt grad at den skal være orientert mot anvendelse. Nye allianser mellom forskere, praktikere, offentlig sektor og andre virksomheter bidrar til etterspørsel av forskningstilnærminger som er kompatible med det å skulle utforske felles interesser, nye felt, utviklings- og endringsprosesser. Aksjonsforskningens syn på kunnskap og hvordan kunnskap produseres, viser seg å korrespondere med denne samfunnsutviklingen.
Derfor er det betimelig at det har kommet et bidrag til litteraturen på feltet som omhandler aksjonsforskning i Norge, og som introduserer, beskriver og drøfter ulike former for aksjonsforskning. Antologien springer ut av den norske grenen av nettverket Collaborative Action Research Network (CARN). Den er på 469 sider og består av 20 kapitler. Bidragsyterne er fagansatte ved universiteter og høgskoler, fra utdanning og pedagogiske fagfelt.
Antologiens utgangspunkt er den økende interessen for aksjonsforskning, samtidig som aksjonsforskere kan erfare at det stilles spørsmål ved om kombinasjonen av utviklingsarbeid og forskning går på akkord med vante vitenskapelige kriterier for forskning. Det er behov for å synliggjøre og styrke aksjonsforskningens plass innen både utdanning, forskning og praksis. Antologiens hensikt er derfor (side 15-16):
«å bidra med kunnskap om teoretisk og empirisk arbeid med aksjonsforskning i ulike kontekster»; «å gi et overblikk over mangfoldet i aksjonsforskning i Norge»; «å gi et innblikk i noen vesentlige teoretiske og metodologiske diskusjoner, med et knippe empiriske prosjekter for å få frem mangfoldet».
Historikk og grunnlag
Bokas 20 kapitler er strukturert i tre deler. Del 1 «Historikk og grunnlagstenkning» skal ta for seg aksjonsforskningens framvekst og grunnleggende syn på forskning, kvalitetskriterier, teoribruk- og generering. Levin tar for seg både den historiske utviklingen, egne erfaringer og ideer om aksjonsforskning innen PhD-programmene i Norge,
Les opprinnelig artikkelNye allianser
I den senere tid kan det synes som om denne forskningstilnærmingen har fått ny aktualitet. Innen forskning, samfunnsliv og politikk diskuteres hva som er nyttig kunnskap, og forskningen avkreves i økt grad at den skal være orientert mot anvendelse. Nye allianser mellom forskere, praktikere, offentlig sektor og andre virksomheter bidrar til etterspørsel av forskningstilnærminger som er kompatible med det å skulle utforske felles interesser, nye felt, utviklings- og endringsprosesser. Aksjonsforskningens syn på kunnskap og hvordan kunnskap produseres, viser seg å korrespondere med denne samfunnsutviklingen.
Derfor er det betimelig at det har kommet et bidrag til litteraturen på feltet som omhandler aksjonsforskning i Norge, og som introduserer, beskriver og drøfter ulike former for aksjonsforskning. Antologien springer ut av den norske grenen av nettverket Collaborative Action Research Network (CARN). Den er på 469 sider og består av 20 kapitler. Bidragsyterne er fagansatte ved universiteter og høgskoler, fra utdanning og pedagogiske fagfelt.
Antologiens utgangspunkt er den økende interessen for aksjonsforskning, samtidig som aksjonsforskere kan erfare at det stilles spørsmål ved om kombinasjonen av utviklingsarbeid og forskning går på akkord med vante vitenskapelige kriterier for forskning. Det er behov for å synliggjøre og styrke aksjonsforskningens plass innen både utdanning, forskning og praksis. Antologiens hensikt er derfor (side 15-16):
«å bidra med kunnskap om teoretisk og empirisk arbeid med aksjonsforskning i ulike kontekster»; «å gi et overblikk over mangfoldet i aksjonsforskning i Norge»; «å gi et innblikk i noen vesentlige teoretiske og metodologiske diskusjoner, med et knippe empiriske prosjekter for å få frem mangfoldet».
Historikk og grunnlag
Bokas 20 kapitler er strukturert i tre deler. Del 1 «Historikk og grunnlagstenkning» skal ta for seg aksjonsforskningens framvekst og grunnleggende syn på forskning, kvalitetskriterier, teoribruk- og generering. Levin tar for seg både den historiske utviklingen, egne erfaringer og ideer om aksjonsforskning innen PhD-programmene i Norge,
