Fagpressenytt

I 2015 fikk NSB Persontog vite at persontogtrafikken skulle konkurranseutsettes. Heretter kunne det gå bare én vei: nedover. Dette medførte omfattende endringer i strategi, og mange av disse endringene måtte kommuniseres til NSB Persontogs 3 000 ansatte for å bli implementert. Ledelsen visste at dette var en krevende oppgave: Majoriteten av de ansatte jobbet på tog rundt omkring i Norges land og hadde lite daglig kontakt med både nærmeste ledere og toppledelsen. Informasjon om hvem som skulle kjøre hvilket tog, og hvor og når dette skulle skje, kom i form av papir. Dermed måtte lokomotivførere og konduktører hver dag bære med seg ni kilo med papir i en ryggsekk. Denne informasjonen ble byttet ut hver sjette måned. Dette var fysisk tungt og gjorde de ansattes arbeidshverdag tungvint og ineffektiv. Og det gjorde strategisk internkommunikasjon nesten umulig.
Denne casen beskriver hvordan NSB knekte den digitale internkommunikasjonskoden og dermed ble i stand til å implementere den strategiske endringen som den nye konkurransesituasjonen tvang frem. Inntil dette tidspunktet hadde togpersonalet for det meste levd sitt eget liv, i stor grad uten daglig lederkontakt, sanntidsinformasjon om relevante tema og hendelser, eller mulighet for enkel innhenting av informasjon om regler og prosedyrer ved behov. Så ble manuell, papirbasert internkommunikasjon byttet ut til fordel for digital. Alle lokomotivførere og konduktører fikk nettbrett eller smarttelefon. Dermed var relevant informasjon lett tilgjengelig. I tillegg etablerte NSB en intern videokanal for ansatte som ledelsen kunne bruke til
Fenomen som beskrives
Casen beskriver digitalisering av internkommunikasjon i NSB, som et verktøy for atferdsendring i implementeringen av en større strategisk endring i selskapet.

Teoretisk forankring
Vi benytter litteratur om organisasjonskommunikasjon, herunder litteratur om mediebruk.

Informasjonsgrunnlag
Det underliggende prinsippet for innhenting av informasjon var å belyse nøkkelkarakteristika ved digitalisering av internkommunikasjon i NSB, og flere informasjonskilder
INNLEDNING
NSB hadde tidligere kjøpt svenske Tågkompaniet for å skaffe seg konkurransekompetanse. Men i 2015 ble det kjent at tilværelsen med tilnærmet monopol på togreiser i Norge var slutt. Ledelsen var nødt til å omstille seg til denne virkeligheten dersom selskapet skulle ha sjans til å vinne anbud og dermed overleve på lengre sikt. Dette resulterte i en ny strategi som skulle ta selskapet inn fremtiden med økt konkurransekraft. Så ble det tid for implementering av den nye strategien. Men hvordan skulle togpersonalet nås med dette budskapet, og hvordan skulle de motiveres til å engasjere seg? En stor andel av de ansatte jobbet skift på ulike tog fra Nordlandsbanen til Sørlandsbanen. Selskapet hadde i liten grad digitalisert internkommunikasjon mot denne gruppen, og det fantes ingen kanaler som tillot en hurtig kommunikasjon, og påfølgende utrulling, av den nye strategien. Vellykket tilpasning til en hverdag med konkurranse om å kjøre tog på norske spor var avhengig av at alle ansatte endret sin atferd. NSB var nødt til å finne en løsning, og det raskt.

HISTORIEN
Det første toget i Norge gikk fra Eidsvoll til Christiania i 1854. Norges Statsbaner ble vedtatt i 1882 og oppret
strategisk internkommunikasjon der man kunne fortelle om selskapets suksesser og utfordringer, kommunisere endringer og strategi direkte og ha toveis kommunikasjon med ansatte.

ligger til grunn for beskrivelsen av dette fenomenet. Den viktigste kilden er en av caseforfatterne, som var ansatt i NSB i mange år og arbeidet med endringen som beskrives i casen. Hans førstehåndserfaring med endringen er innhentet gjennom intervjuer utført av første- og andreforfatterne og arbeid med casebeskrivelsen. For å triangulere dette har vi benyttet offent