Hun sitter i sluttspurten av de norske forhandlingene med verdens fire største tidsskriftforlag. Avtalene går ut nyttårsaften. Med ett av forlagene nærmer Unit seg en avtale, men Karlstrøm kan ikke fortelle hvilket.
- Vi vet ganske sikkert at vi ikke er ferdige til 31.12, så vi kommer til å forhandle på overtid i år igjen, sier Karlstrøm.
Tre av forlagene, Wiley, Taylor & Francis og SpringerNature godtar at universiteter og høyskoler beholder tilgangen så lenge forhandlingene varer, men Elsevier vurderer å stenge tilgangen.
Norske krav
Øyeblikkelig åpen tilgang til alle artikler publisert i tidsskrift av forskere knyttet til en av konsortiets deltagende organisasjoner,
Lesetilgang til alle tidsskrifter for deltagende organisasjoner,
Bærekraftig prismodell, som gjør overgangen til åpen tilgang mulig,
Åpenhet omkring avtalevilkår.
Urolige institusjoner
- Vi får mange henvendelser fra institusjoner som er urolige, men håper at mye blir opprettholdt, sier Nina Karlstrøm.
Flere universitetsbibliotek har laget en nettside med spørsmål og svar om hva som skjer hvis Elsevier sperrer tilgangen. Sannsynligvis får man ikke tilgang til artikler publisert etter 1. januar 2019. For noen tidsskrifter får man tilgang til eldre artikler, i tillegg til det aller meste publisert før 1995.
Drahjelp fra Plan S
Lenge før Plan S kom i september ble Units forhandlingsprinsipper bestemt, der Norge forhandler om tilgangen til både å lese og publisere. Karlstrøm forteller at det styrker deres forhandlingsposisjon når de i tillegg til støtten fra alle landets rektorer gjennom UHR også står sammen med Forskningsrådet i kravet om åpen tilgang.
- Trykk på mange kanter gjør at de må ta det mer på alvor. Vi ser at plan S har hatt en betydning allerede, sier Karlstrøm.
På grunn av Plan S ser forlagene at de er nødt til å komme Unit i møte. Nettopp dette gjør at det tar lang tid å forhandle, fordi avtalen er ekstra krevende, ifølge Karlstrøm. Kravet om åpen publisering gjør at forlagene må legge om økonomien sin og Unit må gjøre nye og andre analyser når de skal beregne verdien av både publisering og lesning i tidsskriftene.
- Hvis vi klarer å forhandle fram avtaler som tillater åpen publisering, og det er tydelig bevegelse fra forlagene slik at avtalene dreier fra å betale for lesing til å betale for publisering, så er det innenfor det som kan kalles «Plan S compliant».
Vanskelige forhandlinger i flere land
Norske forskere er ikke de første som mister tilgangen til Elseviers tidsskrifter. Svenske forskere mistet tilgangen fra 1. juli i år, og 10. juli kuttet Elsevier også tilgangen for over 200 tyske universitetet.
Karlstrøm forteller også at Finland sier at de har veldig krevende forhandlinger med Wiley, Taylor & Francis. Tysklands forhandlinger med SpringerNature kommer sannsynligvis heller ikke i havn innen årsskiftet, og Danmark har signalisert at de ikke lenger ønsker å gå inn i langvarige avtaler med forlagene fordi det er så mye som skjer i bransjen.
I både Tyskland og Finland er det forskere som ikke påtar seg redaksjonelt arbeid for Elsevier på grunn av de fastlåste forhandlingene, men det er ingen krav om at norske forskere skal boikotte dem.
Image-text:
Units forhandlinger med Elsevier ble ekstra utfordrende fordi Elsevier ikke kom med sine tilbud før i november.
- Det er klart at forlagene har merket seg at Forskingsrådet har signert Plan S, sier Nina Karlstrøm. Foto: Ceres
Extra-info:
Fakta
Elsevier
Verdens største vitenskapelige forlag, med over 2 500 tidsskrifter.
I fjor hadde selskapet en omsetning på cirka 2 825 millioner euro.
Norge betaler rundt 106 millioner kroner for tidsskriftene til Elsevier.
I 2017 publiserte forskere ved norske institusjoner 3912 artikler i Elseviers tidsskrifter.
Norske institusjoner betalte ca 10 millioner for å åpne artikler i lukkede tidsskrift.
I tillegg har Elsevier andre tjenester, slik som databasen Scopus.
Kilde: UiT
Åpen tilgang:
