Fontene forskning
11.12.2018
Metodediskusjoner - både i undervisning og ellers - inneholder ofte litt for mange spørsmål om datainnsamling og litt for få spørsmål om analyse.
I år er det kommet to bøker som begge bøter på dette problemet: Aksel Tjora har gitt ut en mer spisset og nedkortet versjon av sine tidligere bøker om kvalitativ metode under tittelen Viten skapt, mens Lars E. F. Johannessen, Tore Witsø Rafoss og Erik Børve Rasmussen har gitt ut Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse.
Begge bøkene legger fokuset på analysearbeidet og gir mange og klargjørende innblikk i hvordan man faktisk gjør kvalitativ forskning. Særlig vil jeg trekke frem kapittel 2 i Hvordan bruke teori?. Dette kapitlet er noe av det mest velskrevne denne anmelderen har lest om forholdet mellom kvalitativ analyse og teori. Tilsvarende er kapittel 1 hos Tjora veldig klargjørende: Forståelsen av kvalitativ metode som «stegvis-deduktiv induksjon» vil være veldig nyttig for både studenter og forskere. Det er verdt å lese for alle, selv om Tjoras påstand - at han skisserer «retningslinjer» som «mer eller mindre [vil] gå igjen som grunnlag for kvalitativ samfunnsforskning i sin alminnelighet» (s. 34) vel har litt mye schwung.
Begge bøkene er anbefalelsesverdige, og begge bør være høyaktuelle som pensumlitteratur på ulike samfunns- og sosialfaglige utdanninger. Samtidig må vi også, nettopp fordi de er innføringsbøker, stille noen kritiske spørsmål til hvilket bilde av kvalitativ samfunnsvitenskapelig forskning de faktisk inneholder.
Hva menes med analyse?
De to bøkene inneholder nokså ulike forståelser av analyseprosessen. Tjora sier selv at han «holder fast ved en ren induktiv strategi» (s. 36), og legger stor vekt på «empirien som definerende utgangspunkt for hva som er interessante temaer, spørsmål og konsepter» (s. 9).
Dette er - på tross av andre likheter - en helt annen tenkemåte enn i Hvordan bruke teori?. Der defineres analyse som «å lete i data etter svar på spørsmål», og forfatterne understreker faktisk at data ikke er primært.
«En analyse er [...] en spørsmålsdrevet prosess fordi prosessen drives av spørsmålene du stiller: Den starter med at du spør, og slutter med at du finner svar. Når vi forsker, er derfor spørsmålene primære. Dataene er gode hvis - og bare hvis - de lar deg finne svar på spørsmålet du stiller. Svaret er godt hvis - og bare hvis - det står til spørsmålet du har stilt.» (s. 22) Selv om de senere moderer dette og understreker at man ofte
går frem og tilbake, er spørsmålene likevel det aktive element i deres forståelse av hva analyse (herunder kvalitative analyser) faktisk er. Dette er tydelig i kapitlet om tematisk analyse. De ser på dette som «den mest grunnleggende - og studentvennlige» (s. 278) tilnærminge
Les opprinnelig artikkelBegge bøkene legger fokuset på analysearbeidet og gir mange og klargjørende innblikk i hvordan man faktisk gjør kvalitativ forskning. Særlig vil jeg trekke frem kapittel 2 i Hvordan bruke teori?. Dette kapitlet er noe av det mest velskrevne denne anmelderen har lest om forholdet mellom kvalitativ analyse og teori. Tilsvarende er kapittel 1 hos Tjora veldig klargjørende: Forståelsen av kvalitativ metode som «stegvis-deduktiv induksjon» vil være veldig nyttig for både studenter og forskere. Det er verdt å lese for alle, selv om Tjoras påstand - at han skisserer «retningslinjer» som «mer eller mindre [vil] gå igjen som grunnlag for kvalitativ samfunnsforskning i sin alminnelighet» (s. 34) vel har litt mye schwung.
Begge bøkene er anbefalelsesverdige, og begge bør være høyaktuelle som pensumlitteratur på ulike samfunns- og sosialfaglige utdanninger. Samtidig må vi også, nettopp fordi de er innføringsbøker, stille noen kritiske spørsmål til hvilket bilde av kvalitativ samfunnsvitenskapelig forskning de faktisk inneholder.
Hva menes med analyse?
De to bøkene inneholder nokså ulike forståelser av analyseprosessen. Tjora sier selv at han «holder fast ved en ren induktiv strategi» (s. 36), og legger stor vekt på «empirien som definerende utgangspunkt for hva som er interessante temaer, spørsmål og konsepter» (s. 9).
Dette er - på tross av andre likheter - en helt annen tenkemåte enn i Hvordan bruke teori?. Der defineres analyse som «å lete i data etter svar på spørsmål», og forfatterne understreker faktisk at data ikke er primært.
«En analyse er [...] en spørsmålsdrevet prosess fordi prosessen drives av spørsmålene du stiller: Den starter med at du spør, og slutter med at du finner svar. Når vi forsker, er derfor spørsmålene primære. Dataene er gode hvis - og bare hvis - de lar deg finne svar på spørsmålet du stiller. Svaret er godt hvis - og bare hvis - det står til spørsmålet du har stilt.» (s. 22) Selv om de senere moderer dette og understreker at man ofte
går frem og tilbake, er spørsmålene likevel det aktive element i deres forståelse av hva analyse (herunder kvalitative analyser) faktisk er. Dette er tydelig i kapitlet om tematisk analyse. De ser på dette som «den mest grunnleggende - og studentvennlige» (s. 278) tilnærminge
