Tidsskrift for norsk psykologforening
01.04.2016
Mangel på flerkulturell kompetanse er trolig et problem i alle ledd i barnevernet, ifølge ny rapport.
- DET ER åpenbare hull i psykologkompetansen om minoriteter.
Det sier psykologspesialist Nadia Ansar til Psykologtidsskriftet. Hun har selv følt på mye ansvar for å formidle minoritetsperspektivet til psykologer, sakkyndige og dommere.
- Ansvaret for å opparbeide seg nok kompetanse ligger i den sakkyndige utdanningen og hos Barnesakkyndig kommisjon (BSK). Behovet for denne typen kompetanse vil i alle fall ikke bli mindre med tiden, sier Ansar.
Antall barnevernssaker der familiene har flerkulturell bakgrunn, øker. «Manglende flerkulturell kompetanse er trolig en utfordring for hele saksbehandlingsprosessen i barnevernet», heter det i evalueringen av Barnesakkyndig kommisjon.
- Virkelighetsbeskrivelsen i rapporten er sannsynligvis riktig, sier Katrin Koch, leder i Foreningen for sakkyndige psykologer i Psykologforeningen (Fosap).
Psykologspesialist Kjell Olaf Edvardsen har jobbet på heltid som sakkyndig siden 1996, og sier han har hatt flere hundre oppdrag, i økende grad saker der oppdragsgiveren spør etter tverrkulturell kompetanse. Han er enig i anbefalingen BSK-evalueringen gir om flerkulturell kompetanse. Sakkyndige psykologer må ifølge Edvardsen få mer kunnskap om kulturforskjeller.
- Konfliktnivået i saker der innvandrerfamilier er involvert, er ofte høyt, sier Edvardsen og forklarer hva han mener er årsaken:
- Det har vært fagfolk, dommere eller andre inne i saken som ikke har nok kulturkunnskap, det vil si kunnskap om språk, kultur, religion eller oppdragelsessystemer i andre kulturer, og som er forskjellig fra Norge. ILDSJELER Det er vanskelig å rekruttere medlemmer til BSK med flerkulturell kompetanse, ifølge BSK-evalueringen. Der står det at det kan «vurderes å etablere en pool med eksperter med særlig kompetanse på kulturer, religion og etnisitet som kommisjonen, basert på avtale, kan trekke på ved særskilte behov, men som ikke er ordinære medlemmer av kommisjonen».
Nadia Ansar er under sakkyndigutdanning, har jobbet som sakkyndig i halvannet år og har vurdert saker som involverte familier med ikkevestlig bakgrunn.
- Verken BSK eller sakkyndige er tjent med at minoritetssaker må ivaretas og være av
Gå til medietDet sier psykologspesialist Nadia Ansar til Psykologtidsskriftet. Hun har selv følt på mye ansvar for å formidle minoritetsperspektivet til psykologer, sakkyndige og dommere.
- Ansvaret for å opparbeide seg nok kompetanse ligger i den sakkyndige utdanningen og hos Barnesakkyndig kommisjon (BSK). Behovet for denne typen kompetanse vil i alle fall ikke bli mindre med tiden, sier Ansar.
Antall barnevernssaker der familiene har flerkulturell bakgrunn, øker. «Manglende flerkulturell kompetanse er trolig en utfordring for hele saksbehandlingsprosessen i barnevernet», heter det i evalueringen av Barnesakkyndig kommisjon.
- Virkelighetsbeskrivelsen i rapporten er sannsynligvis riktig, sier Katrin Koch, leder i Foreningen for sakkyndige psykologer i Psykologforeningen (Fosap).
Psykologspesialist Kjell Olaf Edvardsen har jobbet på heltid som sakkyndig siden 1996, og sier han har hatt flere hundre oppdrag, i økende grad saker der oppdragsgiveren spør etter tverrkulturell kompetanse. Han er enig i anbefalingen BSK-evalueringen gir om flerkulturell kompetanse. Sakkyndige psykologer må ifølge Edvardsen få mer kunnskap om kulturforskjeller.
- Konfliktnivået i saker der innvandrerfamilier er involvert, er ofte høyt, sier Edvardsen og forklarer hva han mener er årsaken:
- Det har vært fagfolk, dommere eller andre inne i saken som ikke har nok kulturkunnskap, det vil si kunnskap om språk, kultur, religion eller oppdragelsessystemer i andre kulturer, og som er forskjellig fra Norge. ILDSJELER Det er vanskelig å rekruttere medlemmer til BSK med flerkulturell kompetanse, ifølge BSK-evalueringen. Der står det at det kan «vurderes å etablere en pool med eksperter med særlig kompetanse på kulturer, religion og etnisitet som kommisjonen, basert på avtale, kan trekke på ved særskilte behov, men som ikke er ordinære medlemmer av kommisjonen».
Nadia Ansar er under sakkyndigutdanning, har jobbet som sakkyndig i halvannet år og har vurdert saker som involverte familier med ikkevestlig bakgrunn.
- Verken BSK eller sakkyndige er tjent med at minoritetssaker må ivaretas og være av
