Jeg er daglig leder i en litt over middels stor privat ideell barnehage, med to småbarnsavdelinger for barn fra 0 - 2 år og to avdelinger for barn fra 3 - 5 år. Dessverre har vi alt for dårlig tilskudd i kommunen, noe som innebærer at vi må fylle på med flere barn for å få de økonomiske hjulene til å gå rundt. Vi har heldigvis valgt å prioritere et godt vikarbudsjett, som gjør at vi nesten alltid kan sette inn vikar ved fravær, kursing, avspasering og ferieavvikling. På grunn av lang åpningstid (kl. 06.30 - 17.00) har vi også opprettet styrkningsstillinger på ettermiddagene og rullerer på to og to avdelinger med ansvar for åpning og stenging for å kompensere for den lange åpningstiden. Likevel opplever både jeg og kollegaene mine at vi ikke strekker til som vi ønsker i hverdagen, i likhet med mange andre barnehageansatte i sektoren. Barnehageopprøret og #uforsvarlig - kampanjen er derfor helt nødvendig for å belyse og påvirke.
Hvem skal jeg hjelpe først?
For litt over et år siden stilte jeg de ansatte hos meg spørsmål om når og i hvilke situasjoner de føler at de ikke strekker til i arbeidet sitt i barnehagen. Svarene som kom inn var overhode ikke overraskende.
«Jeg føler jeg ikke strekker til for å gjøre en god nok jobb når vi er for få voksne på jobb. Eller når vi har tidligvakt - uker, når vi bare er 2 fra grunnbemanning og 1 ekstraressurs fra kl. 14.15, på 25 barn. Eller ved sykdom, møter på avdelingen og på huset.»
«I "gode" situasjoner hvor barna leker fint og det er en god lek, så sitter jeg som regel igjen med en følelse av at jeg får vært med i leken der det skjer, samt at jeg har en viss oversikt over de andre leke - aktivitetene som skjer parallelt. Men det er først når man har ett eller
