I 2006 tok sosialistpartiet FSLN - Frente Sandinista de Liberación Nacional - tilbake regjeringsmakten i Nicaragua etter 16 år i opposisjon. Selv om partiet har forfektet kvinners rettigheter siden sandinistrevolusjonen i 1979, støttet FSLN innføringen av totalforbud mot abort samme år de vant valget.
Et av argumentene var at mødrehelsen ville bli bedre med styrkede helsetilbud, slik at «terapeutisk abort» - abort når graviditeten setter kvinnens liv i fare - ikke skulle være nødvendig.
Birigt Kvernflaten har forsket på mødredødelighet i Nicaragua. Foto: Erik Berge
- Det er et eksempel på at kvinners rettigheter plutselig ikke er så viktige lenger når de står i veien for sandinistprosjektet, sier Birgit Kvernflaten.
Hun har skrevet doktorgradsavhandling om FSLN-administrasjonens tiltak mot mødredødelighet i implementeringen av FNs tusenårsmål. Et av målene var å redusere dødeligheten blant gravide og fødende med tre fjerdeler innen 2015, og et av virkemidlene var å øke tilgangen til profesjonell fødselshjelp.
- I praksis betydde dette å få kvinner til å føde på sykehus eller helsestasjoner i stedet for hjemme. Da fristen nærmet seg hadde mødredødeligheten gått ned på verdensbasis, men målet var langt fra nådd, forteller Kvernflaten.
- Statistikken skjulte store forskjeller innad i landene. Hvem var alle disse kvinnene som falt utenfor? Jeg ville se på situasjonen i Nicaragua siden den var så motsetningsfylt.
Forventningskræsj
Til tross for at Nicaragua har en av verdens strengeste abortlover, står kvinnehelse høyt på dagsordenen. Sandinistregjeringen har satset hardt på å få flere kvinner til å føde på sykehus, i tråd med FNs tusenårsmål. Av de fattigste 20 prosentene av befolkningen føder 70 prosent av kvinnene hjemme, og målet har derfor vært å få disse «siste 20 prosentene» til å føde på institusjon.
- Det har kanskje skjedd litt for fort. M
