Magasinet for fagorganiserte
15.02.2018
Da fabrikk- og kontorbygningen Rana Plaza i Bangladesh kollapset døde 1134 tekstilarbeidere. I dag er sikkerheten og lovgivingen bedre. Fagbevegelsen vokser, men er fortsatt svak - og alle fabrikker følger ikke lovene.
DHAKA: 18 år gamle Shilpi Rani Das sitter på en gressplen i Savar, i utkanten av Bangladesh' hovedstad Dhaka. Noen hundre meter unna ligger en tomt hun går lange omveier for å unngå.
- Jeg vil ikke se det stedet. Det vekker til live for mange vonde minner, sier hun.
Tidligere reiste den åtte etasjer høye Rana Plaza seg på tomta. Fem tekstilfabrikker lå i bygningen. Shilpi Rana Das begynte å arbeide på en av dem da hun var 12 år. Om ettermiddagen den 24. april 2013 satt hun som vanlig og jobbet ved symaskinen sin.
- Plutselig ristet bygningen, som ved et lite jordskjelv. Men jeg var dypt konsentrert og tenkte ikke videre på det, sier hun.
Sekunder senere styrtet arbeidskameratene mot utgangen.
- Jeg skjønte at noe var galt, og reiste meg. Da raste taket over hodet mitt. Alt ble svart.
Lå inneklemt
1134 personer ble drept. Omlag 2500 ble skadet. Shilpi lå fastklemt i rasmassene i tre døgn før redningsmannskapene fikk henne løs. Hun mistet venstrearmen og har kroniske smerter i venstre bein. En erstatning er utbetalt fra et fond for ofrene for katastrofen, men Shilpi er ikke fornøyd.
- Er 10.000 taka (omlag 1000 norske kroner) i måneden en bra kompensasjon for å ha mistet armen sin, for å være nødt til å leve alene resten av livet med kronisk smerte, og aldri kunne jobbe igjen?
Visste om sprekkene
Kollapsen av Rana Plaza kunne vært unngått. Eieren visste at det var sprekker i bygningen, men gjorde ingenting. Likevel, de bangladeshiske tekstilarbeidernes sikkerhet, arbeidsforhold og rettigheter havnet i det internasjonale rampelyset. Ikke minst fordi de lager klær for noen av verdens største kles- og motegiganter, for eksempel H&M og Lindex. Et eget fond ble opprettet av regjeringen, utenlandske klesfirmaer og ulike organisasjoner.
Den 35 år gamle tobarnsmoren Kalpana Begun var linjeleder på en av fabrikkene. Hun fikk skader i armen, brystkassa og øynene. Ektemannen ble drept. Hun fikk omlag 10.000 norske kroner i erstatning. Kalpana har det ikke godt psykisk og jobber i dag deltid på senteret til organisasjonen Meena i Savar, der også andre overlevende kvinner har fått hjelp til
Les opprinnelig artikkel- Jeg vil ikke se det stedet. Det vekker til live for mange vonde minner, sier hun.
Tidligere reiste den åtte etasjer høye Rana Plaza seg på tomta. Fem tekstilfabrikker lå i bygningen. Shilpi Rana Das begynte å arbeide på en av dem da hun var 12 år. Om ettermiddagen den 24. april 2013 satt hun som vanlig og jobbet ved symaskinen sin.
- Plutselig ristet bygningen, som ved et lite jordskjelv. Men jeg var dypt konsentrert og tenkte ikke videre på det, sier hun.
Sekunder senere styrtet arbeidskameratene mot utgangen.
- Jeg skjønte at noe var galt, og reiste meg. Da raste taket over hodet mitt. Alt ble svart.
Lå inneklemt
1134 personer ble drept. Omlag 2500 ble skadet. Shilpi lå fastklemt i rasmassene i tre døgn før redningsmannskapene fikk henne løs. Hun mistet venstrearmen og har kroniske smerter i venstre bein. En erstatning er utbetalt fra et fond for ofrene for katastrofen, men Shilpi er ikke fornøyd.
- Er 10.000 taka (omlag 1000 norske kroner) i måneden en bra kompensasjon for å ha mistet armen sin, for å være nødt til å leve alene resten av livet med kronisk smerte, og aldri kunne jobbe igjen?
Visste om sprekkene
Kollapsen av Rana Plaza kunne vært unngått. Eieren visste at det var sprekker i bygningen, men gjorde ingenting. Likevel, de bangladeshiske tekstilarbeidernes sikkerhet, arbeidsforhold og rettigheter havnet i det internasjonale rampelyset. Ikke minst fordi de lager klær for noen av verdens største kles- og motegiganter, for eksempel H&M og Lindex. Et eget fond ble opprettet av regjeringen, utenlandske klesfirmaer og ulike organisasjoner.
Den 35 år gamle tobarnsmoren Kalpana Begun var linjeleder på en av fabrikkene. Hun fikk skader i armen, brystkassa og øynene. Ektemannen ble drept. Hun fikk omlag 10.000 norske kroner i erstatning. Kalpana har det ikke godt psykisk og jobber i dag deltid på senteret til organisasjonen Meena i Savar, der også andre overlevende kvinner har fått hjelp til
